Det var med sorg vi mottok budskapet om Ole Elles bortgang 15.12. 2006 i en alder av 66 år.
Elle avla medisinsk embetseksamen ved Universitetet i Oslo desember 1966. Etter turnustjeneste i Arendal og Vinstra utdannet han seg i radiologi ved Sentralsykehuset i Akershus, senere ved Ullevål sykehus, hvor han videreutdannet seg i nevroradiologi og fortsatte en tid som assistentlegevikar ved Medisinsk avdeling på Krogstøtten. I Sørumsand var han sammen med tre kolleger med på å bygge opp et av de tidlige legesentrene i Norge. Han fungerte også som tilsynslege ved sykehjem.
Fra 15.8. 1977 arbeidet han som overlege og en tid som konstituert avdelingsoverlege ved Radiologisk avdeling ved Sentralsykehuset i Hedmark (senere SIHF) i Elverum. Også her påtok han seg oppgaven som tilsynslege ved sykehjem.
Som radiolog gjorde han seg bemerket, både ved sin dyktighet, nitide nøyaktighet og ikke minst ved den entusiasmen han viste for diagnostikken. Det var som regel en fornøyelse å overvære hans demonstrasjoner.
Den genuine interessen for faget og utpregede samvittighet førte ofte til at arbeidsdagene hans ble svært lange. Samtidig som han satte høye kvalitetskrav til eget og andres arbeid var Ole Elle en enestående vennlig, hjelpsom og beskjeden person som skapte et inspirerende faglig og sosialt miljø omkring seg.
Han ble mye benyttet som faglig rådgiver, både av avdelingens leger og av øvrige henvisende leger. Spesielt følte han ansvar for å ta seg av nytilsatte, og han hadde gode sosiale egenskaper som bidro til at avdelingen tiltrakk seg flinke fagfolk. Interessen for moderne teknologi kom til nytte for avdelingen når det gjaldt anskaffelse av nytt utstyr. Privat dreide denne interessen seg mye om blant annet bil og båt. Ellers var han også glad i å gå lange skiturer, helst med familien.
Hans store interesse utenom faget var ikke minst klassisk musikk og sang. Han deltok gjennom mange år i det lokale kirkekoret, Cantate Domino. Platesamlingen var imponerende og han bygde delvis selv opp et avansert musikkanlegg.
Men først av alt betydde familien mye for ham. Han ble rammet av alvorlig sykdom i 2001, men var i perioder tilbake i arbeid, inntil han lot seg pensjonere sist vår.
Vi kjenner savnet av en god venn og kollega, samtidig som våre tanker går til hans kjære hustru Laila og sønnene Ole Jakob, Jan Henrik og Øystein, svigerbarn og barnebarn.
Kolleger ved radiologisk og nevrologisk avdeling
Sykehuset Innlandet Elverum
