I 1961 feiret Legeforeningen 75-årsjubileum, og Tidsskriftet markerte dette med et spesialnummer. Einar Onsum (1876 – 1963) skrev om noen av lærerne han hadde hatt som medisinstudent 60 år tidligere (s. 694 – 700). Læreren i øre-nese-hals-sykdommer var Vilhelm Uchermann (1852 – 1929) som angivelig var lite populær blant studentene. Dette skyldtes ikke minst at han ville straffe arrangørene av «Oktoberfesten» i 1897, fordi rettene på menyen var avbildet innenfor et tverrsnitt av det kvinnelige bekken. Hva som så skjedde, ble gjengitt fra Medicinerforeningens 100-årsberetning fra 1929.
Streiflys over våre professorer ved århundreskiftet
«En eller annen kvinneforening eller sedelighetsforening hadde møte i Medicinske Selskab «dagen derpå», og de hadde visstnok hørt rykter om menuen, for de fikk skaffet sig corpus delicti fra nogen av betjeningen, som med glubskhet hadde «tatt vare på» de eksemplarer som var efterglemt eller overtallige. –
Dette blev for meget for de gode damer, og de gikk da sporenstreks til Rikshospitalets direktør (Greve), som også var styremedlem i Sædelighetsforeningen, andre forela saken for professoren i den disciplin som da kaltes øretuderi (ikke uten en viss adresse til innehaveren, som hadde ry for slikt blandt de yngre). Rikshospitalets direktør sammenkalte et overlægemøte og fremsatte forslag om at de i festkomiteen deltagende kandidater (P. Bull og Th. Frølich) skulde avsettes fra sine kandidatstillinger, og at medicinerne (Støren, Schreiner, Scheel og Gram) skulde fjernes fra praktikanttjenesten.
Professoren i øretuderi bragte saken frem i fakultetet med påstand om relegasjon [bortvisning fra universitetet, vår anmerkning], iallfall skulde der efter byryktene vært delibrert noget sådant overlægemøtet på Rikshospitalet.
Det viste sig imidlertid, at den store majoritet av overlæger og professorer tok saken noget anderledes.
«Keiseren» (professor Nicolaysen) summerte sitt inntrykk av saken slik: «Kan de spise efter en slig menu og beholde maten, kan de sg’u godt greie praktikanttjenesten ogsaa.» Laache skal ved samme anledning ha sagt: «De vildeste føl bliver de bedste hester; og efter min mening blir de lidderligste medicinere de omhyggeligste læger.» – Denne siste profeti er det snurrig å tenke og se på nu, vel 30 år efterpå. Det er nemlig gått således, at samtlige medlemmer av denne devisekomite undtagen den som mediciner avdøde Støren, er eller har vært ansatt som universitetslærere, den første av dem allerede 7 år efter, to av dem blev overlæger ved Rikshospitalet, to av dem (Frølich og Gram) har som konstituerte direktører for Rikshospitalet og som medicinaldirektør hatt hele anstalten under sin ødeleggende moralske påvirkning.»
