Morfin bør være førstevalget blant opioider ved smertelindring hos pasienter med kort forventet levetid, råder Norsk forening for palliativ medisin i nye retningslinjer.
Det er store utfordringer innen palliasjon. Illustrasjonsfoto Colourbox
Jan Henrik Rosland, klinikksjef ved Haraldsplass Diakonale Sykehus, har ledet gruppen som har laget de nye retningslinjene.
– Det finnes flere likeverdige opioider på det norske markedet, og sykehusene har litt forskjellig praksis. I retningslinjene går vi inn for morfin, blant annet fordi den, ulikt de andre preparatene, finnes i flere konsentrasjoner og ulike administrasjonsformer. Når pasientens tilstand endrer seg, kan man da bare endre på administrasjonsformen uten å få problemer med å tilpasse doseringsforholdet, slik man må dersom man bruker et annet opioid, sier han.
Ifølge Rosland kan leger ofte bli for forsiktige når de endrer preparat og ende med gi for lite smertestillende.
Norsk forening for palliativ medisin har laget retningslinjene fordi en stor andel kreftpasienter og andre pasienter i terminalfasen får plagsomme symptomer som smerter, kvalme, obstipasjon, dyspné og delirium. Ønsket er at de nye retningslinjene skal bidra til at alle med langtkommet uhelbredelig sykdom og døende pasienter skal få god symptomlindring. Rosland påpeker en vanlig feil som retningslinjene tar opp.
– Mange glemmer å samtidig forskrive medikamentell obstipasjonsprofylakse når de gir opioider til en pasient. Disse pasientene er spesielt utsatt for å få obstipasjon, understreker han.
Ved kvalme heter det i retningslinjene at en generelt bør vurdere å gå opp i maksimal tolererbar dose av et medikament før det byttes til et annet. Rosland sier at kvalme kan være vanskelig å behandle, fordi det ofte krever flere medikamenter og ofte i kombinasjon. Under punktet om dyspné viser klinikksjefen til at det som regel lindres bedre med morfin enn med oksygen, fordi morfin har avslappende og dermed også oksygensparende effekt.
– Leger burde også være mer liberale med å gi lavdose Haldol hvis en pasient i terminalfasen er forvirret, da kan pasienten ofte klarne opp og få et bedre forhold til de pårørende, mener han.
Rosland sier at det er store utfordringer innen palliasjon, og at smertebehandlingen i dag ikke er optimal.
– Det finnes få gode lærebøker på feltet, og kunnskapen varierer. Så vi håper med disse retningslinjene å samle praksisen i fagmiljøene og gjøre at arbeidet blir mest mulig evidensbasert, sier han.
