I en artikkel om rosenrot i Tidsskriftet nr. 7/2007 konkluderer forfatterne Roland & Amundstuen slik: «Med dagens kunnskap er det ingen grunn til å anbefale inntak av rosenrotmidler til noen» (1). Grunnlaget for denne konklusjonen synes ikke å være basert på en fullstendig gjennomgang av tilgjengelig vitenskapelig litteratur, ei heller er begrunnelsen for konklusjonen balansert i forhold til studiene det refereres til.
Artikkelen er plassert i spalten Legemidler i praksis, men hadde egnet seg bedre som en oversiktsartikkel, da det i Tidsskriftet for slike stilles klare krav til metoden for litteratursøk. I stedet for å være en informativ artikkel om rosenrot blir den et eksempel på hvor galt det kan bære av sted når litteratursøket ikke følger klart definerte seleksjonskriterier. Forfatterne har unnlatt å inkludere to humanstudier som, etter deres søkekriterier å dømme, burde vært inkludert (2, 3). Det gis ingen begrunnelse for hvorfor disse ikke er tatt med. Studiene var dobbeltblinde og randomiserte og viste signifikante effekter på de kroppsfunksjoner som er omtalt av Roland & Amundstuen. Når det totalt bare er fire humanstudier inkludert i deres artikkel, ville inklusjon av to til kunnet tippe resultatet i en annen retning dersom artikkelen hadde vært utformet som en oversiktsartikkel eller om en formell metaanalyse hadde vært foretatt. Videre er det intet holdbart argument for eventuelt fravær av effekt av rosenrot at det for én av studiene som er inkludert i Roland & Amundstuens artikkel, var minst like stor forskjell mellom de ubehandlede og pasientene i placebogruppen som mellom dem som fikk placebo og dem som fikk rosenrot.
Roland & Amundstuens artikkel bidrar på en lite konstruktiv måte til å spre kunnskap om naturmidler til leger og annet helsepersonell. Tidsskriftet bør vurdere om det skal stilles strengere krav til artikler som er ment som en vurdering av effekt av en behandlingsintervensjon.
