Kronisk tretthetssyndrom, også kalt kronisk utmattelsessyndrom, er karakterisert ved unormale responser i det sympatiske nervesystem og kan dermed betraktes som en stresslidelse.

Vegard Bruun Wyller. Foto Tidsskriftet

Hos ungdommer med denne sykdommen er det svekket regulering av blodgjennomstrømning og kroppstemperatur, og kroppen reagerer derfor unormalt på dagligdagse belastninger. Slik konkluderer Vegard Bruun Wyller i avhandlingen The pathophysiology of chronic fatigue syndrome in adolescents. Han disputerte for Ph.D.-graden ved Universitetet i Oslo 21.6. 2007.

Wyller undersøkte ungdommer i alderen 12 – 18 år med kronisk tretthetssyndrom og sammenliknet dem med friske jevnaldrende. I hvile hadde pasientene blant annet høyere puls, blodtrykk, kroppstemperatur og adrenalinnivå enn de friske. I skråleie økte pulsen og blodtrykket kraftigere hos de rammede, statisk muskelarbeid medførte unormalt svake puls- og blodtrykksendringer, mens moderat nedkjøling førte til større fall i kroppstemperaturen.

Det er usikkert hvilke typer behandling som hjelper, men tidligere studier viser at kognitiv atferdsterapi og gradvis økning i aktivitetsnivå har best effekt. Resultatene av avhandlingen kan gi bedre forståelse av de grunnleggende mekanismene og mer målrettet forskning.

– De er i tråd med tidligere studier og viser at tiltak som kan bremse stressreaksjoner kan være nyttig. Det kan derfor utvikles mer målrettet behandling, selv om det ennå ligger et stykke frem, sier Wyller.

Endepunkt: Informasjon om hvordan det gikk med pasienten. I denne studien var de primære endepunktene store komplikasjoner og død innen åtte uker etter operasjonen, de sekundære endepunktene var grad av mindre komplikasjoner, indikatorer for underernæring og varighet av sykehusoppholdet. Dette ble registrert av leger ved behandlende avdeling og var definert i protokollen.

Se oversikt over doktoravhandlinger i seksjonen Oss imellom på side 2056