Hivpasienter har økt risiko for hjerteinfarkt etter lang tids bruk av proteasehemmere. Men effekten forsvinner når man justerer for kjente risikofaktorer.
I en prospektiv studie med 23 000 hivpositive personer sammenliknet man forekomsten av hjerteinfarkt i to grupper som fikk antiretrovial behandling (1). Hos de som hadde brukt proteasehemmere i minst seks år, økte forekomsten fire ganger så mye som blant dem som fikk ikke-nukleosidreverstranskriptasehemmere (hhv. 6 og 1,5 per 1 000 pasientår). Det meste av effekten forsvant etter justering for lipidnivå og andre kjente risikofaktorer.
– Siden 1998 har det vært godt kjent blant infeksjonsleger at noen hivmedisiner kan gi moderat økning av triglyserid- og kolesterolnivået. Det er også velkjent at ikke-nukleosidreverstranskriptasehemmere gir lavere lipidøkning enn enkelte proteaseinhibitorer. Når denne studien nå viser at infarktrisikoen er høyere i den sistnevnte gruppen, er det interessant, men ikke spesielt overraskende, sier overlege Bente Magny Bergersen ved Infeksjonsseksjonen, Aker universitetssykehus.
– Betydningen av dette funnet er allerede litt utdatert, ettersom proteasehemmere med bedre lipidprofil nå er tilgjengelig. Det er fortsatt ikke vist at hivpositive pasienter som får antiretroviral terapi, har større infarktrisiko enn hivnegative når det justeres for alder, kjønn og andre kjente risikofaktorer.
Alle leger bør kjenne til at enkelte statiner er kontraindisert til pasienter som bruker proteaseinhibitorer pga. interaksjoner via CYP 3A4-systemet. Det aller viktigste er å intensivere arbeidet med å hjelpe de hivpositive til å slutte å røyke, sier Bergersen.
