Behandling med kortikosteroider reduserer ikke antall komplikasjoner hos barn med Kawasakis sykdom. Det viser en randomisert studie.
Kawasakis sykdom er en form for vaskulitt hos barn. Årsaken er ukjent. Behandlingen består av immunglobulin og acetylsalisylsyre. En mulig tilleggseffekt av primær steroidbehandling i akuttfasen har lenge vært omdiskutert.
I en studie ble 199 barn med Kawasakis sykdom randomisert til enten metylprednisolon (30 mg/kg intravenøst) eller placebo (1). Begge gruppene fikk i tillegg konvensjonell behandling med immunglobulin intravenøst og acetylsalisylsyre til de var afebrile. Pasientene ble vurdert etter en og fem uker. Initialt var liggetiden noe kortere i kortisongruppen (p = 0,05), de hadde lavere senkningsreaksjon (p = 0,02), men ikke-signifikant lavere CRP-verdi (p = 0,07). Samlet ble det ikke funnet noen signifikante forskjeller mellom gruppene.
– Denne studien er unik i barnekardiologisk sammenheng, fordi den er stor, randomisert, dobbeltblind og placebokontrollert, sier professor Gunnar Norgård ved Barnehjerteseksjonen, Haukeland Universitetssjukehus.
– Selv med standardbehandling utvikler 5 – 6 % av pasientene med Kawasakis sykdom koronaraneurismer. Denne studien viser at tilleggsbehandling med metylprednisolon ikke påvirker sykdomsforløpet eller behandlingsregimet i særlig grad. Den endrer således ikke grunnlaget for våre retningslinjer for akuttbehandling ved Kawasaki syndrom.
En subgruppeanalyse viste at metylprednisolon kan være en fordel hos pasienter med vedvarende feber etter immunglobulinbehandling. Dette funnet må etterprøves i prospektive studier. Oppdaterte norske retningslinjer for behandling ved Kawasakis sykdom finnes på nettsidene til Norsk barnelegeforening, sier Norgård.
