Proteinet langerin i langerhanscellene ser ut til å spille en viktig rolle i forsvaret mot hivinfeksjon.
Dendrittiske celler. Foto Science Photo Library/GV-Press
Langerhansceller ble første gang beskrevet i 1868. De har lange utløpere og er en del av immunforsvaret. Et nettverk av langerhansceller er spredd ut i slimhinnene analt, vaginalt og på forhuden.
Proteinet langerin er en del av granulene i langerhanscellene. Ved cellestudier har man nå vist at ved å blokkere bindingen mellom hivproteinet gp120 og langerin øker overføringen av hiv til CD4-positive T-celler (1). Funnene tyder på at langerin i langerhanscellene binder seg til hiv via gp120, at viruspartiklene blir tatt opp i cellene ved endocytose for så å bli degradert.
– Funnet utdyper det vi allerede vet om dendrittiske og langerhanske celler. Mens disse cellene tidligere først og fremst ble oppfattet som antigenpresenterende med både skadelige og gunstige effekter, tyder de nye funnene på at disse cellene kan ha direkte hivhemmende effekter uavhengig av deres antigenpresenterende egenskaper, sier overlege Pål Aukrust ved Avdeling for klinisk immunologi og infeksjonssykdommer, Rikshospitalet-Radiumhospitalet.
– Resultatene understreker betydningen av slimhinneforsvaret i mage-tarm-kanalen og i de ytre kjønnsorganer ved hivinfeksjon. Hvis man får kartlagt på hvilken måte langerin degraderer hiv, kan det lede frem mot nye behandlingsmåter, eventuelt med lokale applikasjonsformer. Selv om veien frem til dette fortsatt er lang, er ny kunnskap om patogenesen ved hivinfeksjon uansett en helt avgjørende faktor for at vi skal få nye gjennombrudd i behandlingen av denne sykdommen, sier Aukrust.
