– Den norske støtten er avgjørende for at vi kan få samfunnet til å forstå at kvinner som utsettes for tortur, endrer seg etter overgrep, og ikke skal utstøtes, sier psykolog Justin Kabanga.
Justin Kabanga leder arbeid overfor torturofre i Den demokratiske republikken Kongo. Her med Øyvind Watne. Foto Ellen Juul Andersen
Kabanga leder arbeidet ved Centre d’Assistance Medico-Psycho-Social (CAMPS) i Den demokratiske republikken Kongo. Han var i Norge i mai på et møte i Utenriksdepartementet hvor han redegjorde for hvordan de norske midlene blir benyttet. – Mange kongolesiske kvinner opplever at de utstøtes fra sine familier etter overgrep og tortur, og mange tror at disse kvinnene er besatt. Vårt senters oppgave er å øke kunnskapen om at det disse kvinnene trenger er omsorg, helsetjenester og ivaretakelse av sin psykiske og fysiske helse, sier Kabanga.
Tilstede på møtet i Utenriksdepartementet var også psykiater Øyvind Watne fra Førde. Han kom med i dette arbeidet gjennom sin interesse for hvordan asylsøkere som kom til Norge med torturskader ble behandlet lokalt i Kongo, og hvilken behandling og omsorg de fikk der.
– Jeg håpet å få en bedre forståelse av hva noen asylsøkere hadde vært utsatt for, for dermed å kunne gi dem bedre behandling her i landet, sier han.
Watnes arbeid er knyttet til Centre d’Assistance Medico-Psycho-Social (CAMPS), som er en del av en lokal kirkes diakonale arbeid. Kirkens utviklingsarbeid har gjennom mange år blitt finansiert gjennom NORAD. Engasjementet overfor torturofrene gjennom CAMPS er siden 2004 finansiert av Utenriksdepartementet.
