– Alt fokuset på å følge opp enkeltpersoner innen sykefraværsarbeidet kan gå ut over det forebyggende arbeidet.
Kristian Vetlesen er bekymret for at forebyggende oppgaver blir nedprioritert. Foto Lise B. Johannessen
Det mener Kristian Vetlesen, leder i Norsk arbeidsmedisinsk forening (Namf). – Kontroll av enkeltpersoners sykefravær kan gi effekt på kort sikt, men hvis det ikke følges opp med arbeidsmiljøforbedringer og god tilrettelegging, vil sykefraværet igjen stige, sier han og viser til at de nye kravene til oppfølging av sykmeldte som ble innført i vår, er svært resurskrevende for ledere med personalansvar.
Sykefraværskontroll vil kunne stjele tid fra det systematiske helse, miljø og sikkerhetsarbeidet som ledere har ansvar for. Vi ser at mange virksomheter er flittige brukere av bedriftshelsetjenesten i sykefraværsarbeidet, men at dette kan føre til at andre viktige forebyggende oppgaver blir nedprioritert, sier han.
Data fra Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelser viser at mellom 40 % og inntil 50 % av de sykemeldte oppgir at sykefraværstilfellet oppleves å ha en arbeidsrelasjon. Leger har anslått at 20 % av sykdoms- og skadetilfeller i en allmennpraksis kan være arbeidsrelatert.
– Hvis kunnskapen om enkeltpersoners tilretteleggingsbehov systematiseres, og tiltak gjennomføres, vil det kunne komme mange ansatte til gode, sier Vetlesen. Han advarer derfor mot å la sykefraværskontroll stjele tid fra det systematiske helse, miljø og sikkerhetsarbeidet.
Vetlesen er også bekymret for at den mangelfulle innsatsen når det gjelder forebygging på arbeidsplassen, kan gå ut over innvandreres og menns helse.
Mange av disse har en veldig høy terskel for å gå til fastlegen, men kan nås gjennom bedriftshelsetjenestens arbeid. Vi opplever også at mange utlendinger ikke vet så mye om hvordan det norske helsevesenet og fastlegeordningen fungerer, og at vi må informere dem, sier han.
