Hvilken plass skal generell kirurgi og indremedisin ha i fremtiden, og burde man ha en egen spesialitet i rusmedisin? Det er blant spørsmålene som utredes av en prosjektgruppe.
Frank R. Andersen leder gruppen som skal utrede fremtidens spesialistutdanning. Foto Lise B. Johannessen
Sentralstyret nedsatte i begynnelsen av 2007 en prosjektgruppe som skulle jobbe med en utredning om spesialistutdanningen. Etter innspill fra sentralstyret og de fagmedisinske foreningene, samt en gjennomgang av hvilke diskusjoner som over tid har vært oppe på forskjellige felt, kan Frank R. Andersen, prosjektleder for gruppen, fortelle at de nå har kommet frem til de hovedområdene som vil omtales.
– Vi vil se på behovet for spesialister i fremtiden. Hva skjer for eksempel når vi får et økt antall eldre? Det har også i lengre tid vært en diskusjon om hvilken plass generell kirurgi og generell indremedisin skal ha. Denne tråden tar vi opp i utredningen, sier han.
Formaliserte kompetanseområder
Flere grupper leger mener man bør ha formaliserte kompetanseområder. – En del medisinske områder angår i dag flere spesialiteter, som bl.a. allergologi og endovaskulær behandling. Allergi engasjerer f.eks. både allergologer, barneleger, lungeleger og øre-nese-hals-leger. Allergologene ønsker formaliserte grenser for hvilket kompetanseområde som regnes som allergologi, sier Andersen. Han forteller at gruppen også vil se på om man bør ha en egen spesialitet i rusmedisin.
En annen problemstilling som sentralstyret har bedt gruppen se på, er å kunne kjøre fellesløp med spesialisering og doktorgrad. – Det vil kunne hjelpe på rekrutteringen til doktorgrad hvis det er mulig å samtidig ta spesialisering. Da vil utdanningsløpet bli kortere, sier prosjektlederen.
Mer teknologi
Andersen har også kompetanse på de mindre lokalsykehusene på listen over fremtidige innsatsområder. – Etter at regjeringen lovet at ingen lokalsykehus skulle legges ned, ble det naturlig for oss å se på hvilken kompetanse de mindre lokalsykehusene må ha, sier han.
Gruppen vil også se på spesialistutdanningen sett i lys av den teknologiske utviklingen. Bruk av simulering for å trene på ulike situasjoner, vil også komme opp. – Det blir stadig mer bruk av teknologi i behandlingen, sier Andersen. – Legene har fått kortere arbeidstid og mindre tid til å lære seg prosedyrer, og dermed har de også fått færre pasienter å trene på. I tillegg ser vi i takt med tiden, at pasientenes krav øker. De ønsker ikke å være prøvekaniner, de vil ha erfarne leger. Det blir som når du flyr, da blir du ikke like komfortabel hvis du får beskjed om at piloten er under opplæring, sier han.
Pågående diskusjon
Ifølge Andersen har mange av spørsmålene gruppen nå ser på, vært diskutert i forskjellige fora tidligere, men de er bare blitt hengende i løse luften. – Nå griper vi fatt i dem for å få dem ferdigbehandlet, sier han.
Utredningen vil bli lagt frem for diskusjon på et seminar for de fagmedisinske foreningene i november. Etter debatten og innspillene som kommer frem der, skal utredningen etter planen ferdigstilles ved utgangen av 2007.
Andersen understreker at prosjektgruppen ennå ikke har konkludert på noen av de nevnte problemstillingene, og at en rekke andre problemstillinger også er aktuelle.
Det er nedsatt totalt fem underutvalg, for lokalsykehus, for sykehusenes organisering og funksjonsfordeling, for medisinsk-teknologisk utvikling, for eldrebølgen og konsekvenser for spesialistutdanningen og for definering av generell kirurgi.
