Sykehjemmene er i dag pleieinstitusjoner underlagt omsorgstjenesten i kommunene. Legetjenesten ved sykehjemmene er elendig, og annet kvalifisert personell er også mangelvare. Det bygges ikke sykehjem lenger, bare omsorgsboliger i stor stil, fordi dette er økonomisk gunstig for kommunene.
Pasientene på sykehjem kjennetegnes av høy gjennomsnittsalder, flere diagnoser og ofte et komplisert sykdomsbilde. Opptil 80 % av dem er demente. Pasientene på norske sykehjem er minst like dårlige eller sykere enn pasientene i sykehusene.
Som følge av mangel på medisinsk fagpersonell som kan mestre akutte sykdommer hos eldre på sykehjemmene, blir pasienter der ofte innlagt i sykehus gjentatte ganger ved «akutt» sykdom. Det er et traume for gamle mennesker å komme inn på sykehus. En ting er risikoen for å få sykehusinfeksjon eller pneumoni, atskillig verre er de mentale følgene. Gamle med akutt sykdom er utsatt for forvirringstilstander, særlig ved betydelige miljømessige endringer. Med sykehusenes innsparinger og krav til kortere liggetid blir forholdene for eldre pasienter stadig forverret. Når eldre pasienter kommer inn akutt og forholdene omkring situasjonen blir klarlagt, men intet annet, fører dette uvegerlig til nye innleggelser, såkalte svingdørsinnleggelser, for gamle har ofte 5 – 6 diagnoser som kan samvirke. Fordi de fleste innleggelser av eldre dreier seg om øyeblikkelig hjelp, blir pasienten liggende i korridoren, der mange ikke får sove pga. all uroen, lyset på osv. Dette er en betydelig tilleggspåkjenning for gamle og syke.
Derfor bør bruk av sykehusinnleggelse begrenses mest mulig. Sykehjemmene må opprustes for å kunne ta mer hånd om medisinske diagnostikk og behandling. Det betyr at det må være tilstrekkelig og godt nok kvalifisert medisinsk personell som leger, sykepleiere etc., og det må være gode nok fasiliteter, både bygningsmessig og hva gjelder diagnostisk og terapeutisk apparatur og utstyr.
Det skal mye til om kommuneøkonomien kommer opp på et nivå som kan klare dette. Kommunene har jo så mange andre oppgaver også. En løsning er at flere kommuner går sammen om felles sykehjem, men jeg tror heller ikke dette er økonomisk gjennomførbart. Etter mitt syn må sykehjemmene gjøres om fra en pleieinstitusjon til en medisinsk behandlingsinstitusjon og overføres fra omsorgstjenesten i kommunene til staten og med tilnærmet samme krav som i sykehus. Opprustning av sykehjemmene ville kunne avlaste presset på sykehusene betydelig. I sykehjemmene må det være plass for en rehabiliteringsenhet, der klienter kan trenes opp så de blir mer selvhjulpne og kanskje også slik at de kan klare seg hjemme en tid.
Bemanningsnormer for legedekningen på sykehjem er nødvendig, men det hjelper så lite når det ikke er søkere til stillingene. Fastleger er meget motvillige til å bli pålagt tjeneste på sykehjem. Hvis sykehjemmene ble statlige behandlingsinstitusjoner med anstendige ansettelsesvilkår for medisinsk personell, ville de kanskje bli mer attraktive som arbeidsplass for leger.
