En enkel og praktisk inndeling av myelomatose er fortsatt nyttig når prognosen skal vurderes. Det viser en ny studie fra USA.
I perioden 1970 – 95 fikk 276 pasienter diagnosen asymptomatisk myelomatose ved Mayo-klinikken i USA (1). Av dem utviklet 163 symptomatisk myelomatose eller amyloidose. Risikoen for progrediering var 10 % per år de første fem år, 3 % per år de neste fem, og bare 1 % per år de siste ti årene.
– Det tidligste erkjennbare stadium av sykdommen kalles monoklonal gammopati av usikker signifikans. Det innebærer at pasienten har en populasjon av potensielle kreftceller. Asymptomatisk og symptomatisk myelomatose kan ses som de neste utviklingstrinnene, sier Anders Waage, professor i hematologi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.
– Det er glidende overganger mellom tidligste erkjennbare stadium og asymptomatisk myelomatose, og våre grenseverdier på 10 % plasmaceller i beinmargen og/eller 30 g/l monoklonalt immunglobulin i serum er arbitrære. Men de har vist seg svært treffsikre, noe denne artikkelen tydelig viser. Etter 15 år hadde tre firedeler av pasientene med asymptomatisk lidelse utviklet symptomatisk myelomatose, mens dette gjaldt bare en femdel ved tidligste erkjennbare stadium. Prognosen for å utvikle alvorlig kreft var med andre ord høyst forskjellig gruppene imellom.
En annen forskjell var at risikoen for symptomatisk myelomatose ved tidligste erkjennbare stadium holdt seg uendret fra år til år, mens den ved asymptomatisk myelomatose avtok med årene. Å skille mellom asymptomatisk og symptomatisk myelomatose er viktig for å unngå overbehandling, siden behandling av den asymptomatiske formen ikke kan forebygge utvikling mot alvorlig kreft. Pasientene får verken et lengre eller et bedre liv.
Artikkelen viser tydelig nytten av en enkel og praktisk inndeling av sykdommen, men det er en svakhet at det dreier seg om henviste, selekterte pasienter fra hele USA, sier Waage.
