Dette spørsmålet debatterte sentrale journalister og samfunnsaktører under Oslo legeforenings temamøte i slutten av august. Det var svært erfarne debattanter som innledet til et tema som vakte stort engasjement.
Jon Mørland (fra v.), Anne Hafstad, Per Meinich, Ragnhild Øydna Støen, Helge Worren og Stein Aabø var til stede på årsmøtet til Oslo legeforening. Foto Ellen Juul Andersen
Anne Hafstad, journalist i Aftenposten, fastslo at leger har tillit i befolkningen og viste til Legeforeningens egne undersøkelser som Norsk Respons årlig gjennomfører for foreningen.
Tilliten kan svekkes
– Sett med mine øyne gjør legene en god jobb, men det er et stort men, sa hun og trakk bl.a. frem eksempler som kodesaken i Helse Sør. Daværende styreleder Steinar Stokke hadde mottatt en e-post fra en assistentlege der vedkommende tilbød seg å kode om diagnosene på øre-nese-halsavdelingen mot 10 % provisjon av de merinntektene sykehuset ville få.
– Slike saker svekker tilliten til Helse-Norge, sa Anne Hafstad. Hun trakk videre frem at flere i ledelsen i de regionale helseforetakene hadde pensjonsavtaler som gjorde dem til pensjonsadel, og nevnte en sak der midler til krybbedødforskning i Trondheim var brukt til oppussing og videreutdanning. – Felles for disse sakene, er at de fremstår umusikalske sett utenfra, sa Hafstad.
Avdekker systemfeil
Den erfarne journalisten refererte til et knippe andre saker. Felles for noen av disse var at de dreide seg om legenes egen økonomi. Hun presiserte at det i noen av sakene ikke har skjedd noe galt, eller noe som er i strid med norsk lov, men at de når de blir presentert i pressen, skaper et inntrykk av at legene som gruppe fremstår som mer enn gjennomsnittlig pengeglade. Hun trakk frem at det er viktig å ikke bare dekke medisinske feil, men å se bak disse for å avdekke systemfeilene. – Pressen bør bli flinkere til å se bak enkelthendelser, hevdet hun.
Hun var også innom Kristina-saken fra Haukeland Universitetssjukehus. – I denne saken mener jeg ledelsen er sjanseløs når mediene kjører så massivt. Det som også skjedde her, er at mange leger mente noe om denne saken, uten at de kjente noe særlig til den, sa hun.
Anne Hafstad avsluttet sin presentasjon med å understreke at det viktigste for leger og helsepersonell er hvordan man håndterer sine feil. Når pasienter kommer til oss, er årsaken at de føler seg dårlig ivaretatt i helsevesenet. Leger og Legeforeningen er en betydelig maktfaktor i Norge og i Helse-Norge, fastslo hun.
Godt omdømme
Stein Aabø i Dagbladet leder avisens ledergruppe og skriver kommentarer og ledere. – Leger brukes som kilder, og generelt sett oppfattes de som kunnskapsrike og troverdige, sa han. Han mente, etter å ha sjekket de siste sakene der Legeforeningen har vært omtalt i media, at foreningen ikke behøver å være nervøs for omdømmet. – Dere har bl.a. reagert på snoking i pasientjournaler. Jeg går ut fra at dere lever av tillit og at Legeforeningen ikke løper NAVs ærend. Dere har ofte varslerrollen og sier fra når noe er kritikkverdig, sa han.
Ellers pekte Aabø på at foreningen som hovedregel uttaler seg klokt og gjør prisverdige forsøk på å rydde opp i slendrian blant medlemmene.
Føler seg sårbare
Assistentlege Ragnhild Øydna Støen trakk frem at det for leger ofte er sammenfall i hvordan vi som leger ser på Legeforeningen og leger som gruppe. – Utenforstående opplever Legeforeningen som fagforeningen, men vi opplever den som en faglig forening. Leger er i sin yrkeshverdag stor sett opptatt av fag. Det er sjeldent diskusjon om lønn mellom kolleger. Det vi snakker om med kollegene er de følelsene du har når du vet at du har tjue minutter til en pasient på poliklinikken. Du gjør ting bra nok, men har samtidig ikke tid til å svare på alle de spørsmål pasienten har. Legeforeningen gjør mye faglig veldig bra, og det er derfor vi er medlemmer, sa hun.
Øydna Støen hadde før møtet spurt kolleger om hva som binder leger sammen. – Litt overraskende var svarene variasjoner rundt temaet sårbarhet. Når man jobber med mennesker, er det umulig å ikke føle at man kan komme til kort. Da trenger vi støtten fra et kollegium som kan bidra til å finne løsninger, sa hun.
Hun avsluttet med å si at vi som leger blir sårbare, og for at vi skal komme frem med feilene, er vi avhengige av en sterk legeforening og et sterkt kollegium.
