Det er avgjørende for tilliten til helsetjenesten at lovgivningen om behandling av sensitive opplysninger er restriktiv, mener Legeforeningen.
Den som opplysningene gjelder, må ha samtykket til at andre gis tilgang til eller bruker opplysningene i pasientjournalen. Illustrasjonsfoto Colourbox
Foreningen er derfor positiv til at Helse- og omsorgsdepartementet har foreslått en ny bestemmelse i helsepersonelloven § 21 annet ledd, som forbyr urettmessig tilegning av taushetsbelagte pasientopplysninger (1 ).
Legeforeningen oppfatter at leger generelt mener at snoking i pasientopplysninger uten tjenestelig formål, ikke er tillatt. Et slikt prinsipp kan også tenkes utledet fra Legeforeningens etiske regler for leger. Legeforeningen ser imidlertid et behov for en klart forankret lovfesting av prinsippet, særlig sett i lys av behovet for å kunne ilegge strafferettslige sanksjoner. Foreningen mener også det er nødvendig at bestemmelsen gjelder generelt og omfatter enhver som måtte komme i befatning med pasientopplysninger. En uttrykkelig lovbestemmelse vil dessuten øke bevisstheten rundt forbudet, og være egnet til å styrke vernet om pasientopplysninger i sin alminnelighet.
Lovforslaget bør ses i sammenheng med det øvrige regelverket om helsepersonells taushetsplikt. Legeforeningen påpeker at det kan skape visse legitimitetsproblemer når helsepersonell på den ene siden underlegges svært strenge, straffesanksjonerte regler for taushetsplikt, mens det samtidig foreslås regler som åpner for at NAV, basert på skjønnsmessige vurderinger, skal få mulighet til å innhente komplette pasientjournaler.
Avgrenses
Ifølge departementets forslag vil forbudet ikke gjelde når tilegning av informasjon er begrunnet i «tjenestelig behov og er i samsvar med lovens bestemmelser om taushetsplikt». Legeforeningen antar at begrepet «tjenestelig behov» knytter seg til utredning og behandling av pasienter, og at det må avgrenses mot innsyn i opplysninger ut fra andre formål. For eksempel bør det ikke være mulig å påberope seg «tjenestelig behov» for å få helseopplysninger om egne ansatte, selv om formålet med dette er planlegging av virksomheten eller tilrettelegging av arbeidsplassen – altså isolert sett legitime formål. Rekkevidden av begrepet «tjenestelig behov» bør også presiseres i forhold til bruk av pasientopplysninger til undervisningsformål, forskning m.v. mener Legeforeningen.
På den annen side kan det forekomme situasjoner der det foreligger et gyldig grunnlag for å tilegne seg pasientopplysninger, også utover behandlingssituasjonen. Typisk kan den som opplysningene gjelder, ha samtykket til at andre gis tilgang til eller bruker opplysningene. Legeforeningen har derfor bedt departementet vurdere om bestemmelsens ordlyd bør ta høyde for at tilegning av informasjon kan være akseptabelt ikke bare når det har et nærmere bestemt formål begrunnet i «tjenestelig behov», men også når det foreligger et slikt annet gyldig grunnlag.
Les hele saken: www.legeforeningen.no/?id=126132
