Debatten omkring glitazoner i behandlingen av diabetes, spesielt rosiglitazons negative kardiovaskulære profil, går for fullt i medisinske tidsskrifter anført av The New England Journal of Medicine. En rask gjennomgang av PubMed siden Nissen & Wolskis metanalyse (1), som for øvrig støttes av en ny Cochrane-analyse (2), viser 40 publikasjoner relatert til emnet per slutten av august. I tillegg har saken fått juridiske, politiske og regulatoriske implikasjoner gjennom de amerikanske legemiddelmyndighetene (FDA). Rosen summerer opp essensen i saken (3), og danske autoriteter reiser spørsmål om det er grunnlag for å bruke glitazoner i lys av en rekke ulike problemstillinger (4).
Det er derfor merkelig at Jøran Hjelmesæth i Tidsskriftet nr. 16/2007 (5) benytter anbefalinger (6) fra tiden før bivirkninger og manglende effekter av rosiglitazon ble kjent som argument for en fortsatt positiv (?) holdning til preparatet. Jeg regner med at de aktuelle organisasjonene vil revidere sine anbefalinger i lys av ny kunnskap. Videre foreligger det data hos FDA som viser økt forekomst av kardiovaskulære hendelser ved bruk av rosiglitazon hos personer med diabetes. Det ville være forbausende om den økte kardiovaskulære risiko ved rosiglitazonbehandling kun skulle finnes hos dem med prediabetes og ikke hos diabetikere.
Hva ville svaret bli om vi som leger stilte følgende spørsmål til våre pasienter med type 2-diabetes: «Vil du ha et medikament som reduserer din HbA1c-verdi, men som øker din risiko for hjertesykdom og beinbrudd, og som ikke er vist å forhindre øye-, nerve- eller nyrekomplikasjoner?» Med referanse til COX-2-saken vil jeg foreslå at Legemiddelverket fjerner refusjonen for glitazoner.
