Foto © Camazine & Trainor/Photo Researchers/GV-Press
Hippokrates (ca. 460 – 370 f.Kr.) brukte betegnelsen carcinos for forskjellige maligne tumorer (1). Cancer ble senere avledet av carcinos av Celsus, som døde i år 50 e.Kr. Åpning av kroppshulen var forbudt for legene i det gamle Hellas. Hippokrates og Celsus brukte begrepene carcinos og cancer fordi overflaten for maligne tumorer som kunne ses uten å åpne kroppen, f.eks. i hud eller ved gjennombrudd av brysttumorer, omfavnet det omliggende vevet som klørne til en krabbe. «Carcinos» betyr krabbe.
Forsidebildet viser en kreftsvulst i colon ved røntgenundersøkelse med barium dobbeltkontrast. Undersøkelsesmetoden er i dag stort sett forlatt fordi endoskopi og CT gir bedre treffsikkerhet ved diagnostikk for kolorektal kreft. Bildet er meget illustrerende og valgt fordi det i dette nummer av Tidsskriftet starter en stor temaserie om kolorektal kreft.
Tumoren omkranser tykktarmen som krabbeklør. Tarmlumen i det affiserte avsnittet er betydelig innsnevret, noe som fører til symptomer som obstipasjon, smerter, oppblåsthet og noen ganger ileus. Først når «krabbeklørne» er blitt store og kraftige og har fått et fast tak på tarmen, oppstår symptomene. Mange pasienter med kolorektal kreft har avansert sykdom når de søker lege pga. symptomer. Prognosen ved denne sykdommen er derfor ofte dårlig, med en femårsoverlevelse på om lag 60 % i Norge i dag (2).
