– Sykehusene er kunnskapsbedrifter og legene er premissleverandører av medisinsk kunnskap. Medisin må stå i sentrum for sykehusdrift og pasientbehandling, ikke bare produksjon, sier Kjersti Baksaas-Aasen.
Kjersti Baksaas-Aasen liker fysiske utfordringer og trives i naturen. Her er hun i Lyngsalpene med Store Kjostind i bakgrunnen. Foto privat
– Jeg er selv sykehuslege og derfor opptatt av kunnskapen innenfor faget, sier det nyvalgte sentralstyremedlemmet. – Det er den medisinske kunnskapen som faktisk gjør at legene må være med å utvikle sykehusene, sier Kjersti Baksaas-Aasen. Vi opplever at legene er passive leverandører for en kjempestor kunnskapsbedrift, mens helsevesenet i stadig større grad setter produksjon i første rekke. Det å snu denne trenden, er en av de viktigste utfordringene legene har som gruppe, understreker hun.
Arbeidstid og arbeidstidsordninger
Kjersti Baksaas-Aasen er også opptatt av legenes arbeidsbetingelser. – Vi er en gruppe som jobber mye og mange går tunge vakter. Derfor er gode arbeidsvilkår og gode arbeidstider noe av det jeg brenner for, sier hun med ettertrykk. – Vi må også kunne ha et liv ved siden av jobben, dessuten må det gis mulighet for forskning og videreutvikling av faget, sier hun.
– Jeg mener også det er en veldig styrke for foreningen at fag og fagforening går hånd i hånd, det betyr at begge områder får et fokus. Faget er med i alt vi gjør – også når det gjelder forhandlinger om lønn og arbeidsvilkår. Men, sier hun med ettertrykk, – vi har en kjempeutfordring i å få engasjert flere leger til å påta seg tillitsvalgtarbeide og i å få flere til å forstå viktigheten av det vi driver med. Vi må få legegruppen mer engasjert i og bli mer opptatt av sin egen hverdag, sier hun.
Kjersti Baksaas-Aasen har selv alltid vært aktiv i organisasjonslivet, fra elevrådsleder til tillitsvalgt under studiene og det siste året som hovedtillitsvalgt for Yngre legers forening (Ylf) ved Akershus universitetssykehus (Ahus). De neste to årene sitter hun både i sentralstyret og i styret i Yngre legers forening.
– Jeg trodde egentlig at jeg hadde gjort mitt nå, sier hun, men så dukket både det ene og det andre opp – og her sitter jeg med verv både i Ylf og sentralstyret. Og ikke nok med det – både i sentralstyret og i Ylf er vi to yngre kvinnelige anestesileger som begge har vært hovedtillitsvalgte for Ylf ved Ahus. Anestesiavdelingen på Ahus er en god rekrutteringsarena for tillitsverv i Ylf, sier hun og ler.
Det måtte bli anestesi
Kjersti Baksaas-Aasen gløder for faget sitt, og hun skjønte tidlig at det var anestesilege hun ville bli. Allerede under turnustjenesten stod det klart for henne. Hun hadde en tredelt turnus med bl.a. fire måneder anestesiologi i Ålesund og ble raskt overbevist om at dette var faget for henne. – Anestesi er en arbeidsform som passe meg, sier hun med entusiasme. – Jeg synes fysiologi er spennende, jeg er glad i å løse oppgaver der og da og å tenke kjapt. Det er også utfordrende at vi ofte behandler de aller sykeste, sier hun.
Hun tror anestesi er et fag som egner seg for de aller fleste. – Det er et veldig fint og et praktisk rettet fag. Jeg tror heller ikke rekrutteringen til faget er et problem, fordi det er et fag som mange vil trekkes til. Man må imidlertid ha en viss interesse for vaktjobbing, ja man må faktisk være litt glad i vaktarbeid for å kunne ha et slikt fag, sier hun og tilføyer – men på den annen side er det slik at når du går fra jobben så er du ferdig for dagen.
Selv mangler Kjersti Baksaas-Aasen 1 1/2 år i gruppe 1-tjeneste pluss et halvt års sideutdanning før hun er ferdig utdannet anestesilege. Men foreløpig får hun ikke tid til å fullføre utdanningen. Dette første halvåret vil hun konsentrere seg om de to vervene i sentralstyret og Ylf samtidig som hun skal skjøtte jobben som anestesilege ved Ahus. Her kjenner jeg alle legene og sykepleierne, og det er derfor greit å kunne gå inn i nye styrer når jeg har en fast base, sier hun.
Henter inspirasjon gjennom fysiske utfordringer
Det nye sentralstyremedlemmet bærer preg av at hun er aktiv og engasjert. Fritiden tilbringer hun enten på ski i vintersesongen, eller med sykling, løping og klatring når det er sesong for det. Under turnustjenesten bodde hun på Sunnmøre, da fristet Sunnmørsalpene. – Jeg er veldig glad i fjellet, sier hun, og jeg driver mye med frikjøring på ski. Derfor bodde hun også en vintersesong i Chamonix i Frankrike for å få utløp for denne interessen. Som ung gikk hun aktivt langrenn og idrettslagene Gjerpen og Herkules i Skien har hatt en god representant i henne. Gleden over naturen og fysiske utfordringer har hun fått hjemmefra. Helt fra hun var knøttliten dro foreldrene henne med seg på tur.
– Da Tidsskriftet intervjuer henne, har hun nettopp kommet hjem fra en langhelg på Skeikampen med gode venner. Der drev de bl.a. med stisykling. Hun deler også en hytte med en vennegjeng i Hemsedal og tilbringer mye tid der. – Jeg har en stor vennekrets med de samme fritidsinteresser som meg, og det er flott – en sosial greie, sier hun, før hun haster videre til jobb og trening. – Når jeg jobber, må jeg trene. Det gir overskudd, sier hun med et smil.
|
I Tidsskriftene nr. 17 – 21/2007 vil vi under vignetten Sentralstyret presentere det nye sentralstyret som tiltrådte 1. september.
|
