Tiltak mot en pandemi må settes i verk tidlig og holdes ved like over tid. Det viser to nye studier av spanskesyken.
Selv om effekten av ikke-farmakologiske tiltak ved pandemier støttes av matematiske modeller, har man ikke systematisk undersøkt effekten av slike tiltak. I to nye studier har forskere analysert data for ikke-farmakologiske tiltak under spanskesyken i USA (1, 2). Byer som satte i verk tiltak tidlig, hadde lavere dødelighet enn andre byer, men virusspredningen tok seg opp igjen når man avsluttet tiltakene (1).
– Det er ikke gjort tilsvarende studier i Norge. Men vi vet at det var stor regional uenighet om det offentlige skulle gripe inn tidlig med forebyggende tiltak mot pandemien, sier postdoktor Svenn-Erik Mamelund ved Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo.
– I Kristiania og Bergen mente helsemyndighetene at forbud mot offentlige sammenkomster ikke ville stå i forhold til resultatene.
I andre deler av Norge mente man at tidlige tiltak burde settes i verk, i det minste for å berolige folk. Man argumenterte med at eksplosjonsartede utbrudd ofte ble observert etter møter, basarer og fester. Flere steder ble derfor forsamlingslokaler stengt noen uker under den andre bølgen på høsten.
Det finnes ingen slike analyser av liknende tiltak i spredtbygde strøk. Muligens ville forholdsregler virket sterkere her fordi det ville være lettere å overholde påbud, som å unngå store menneskemasser, sier Mamelund.
