Et spørreskjema om brystsmerter har vært brukt i norske helseundersøkelser siden 1970-årene. Skjemaet gir kunnskap som avspeiler ukjent hjertesykdom hos begge kjønn.
Verdens helseorganisasjon lanserte i 1960-årene et spørreskjema om smerter og ubehag i brystet ved gange i motbakke eller rask gange på flat mark. Spørsmålene er senere brukt over hele verden.
Hvordan går det med dem som ut fra svarene har anginaliknende symptomer? Blant menn som svarer nei på spørsmål om anginadiagnose eller gjennomgått hjerteinfarkt har studier vist at «anginasymptomer» øker risikoen for hjerteinfarkt og død. For kvinner har dette vært mindre klart.
Vi har undersøkt dødelighet av hjerteinfarkt etter 23 år blant ca. 16 000 norske menn og like mange kvinner som deltok i hjerte- og karundersøkelser i Oppland, Sogn og Fjordane eller Finnmark i 1974 – 78 (1). De var 40 – 49 år da de deltok. De som rapporterte kjent angina eller hjerteinfarkt ble ekskludert fra dødelighetsoppfølgingen.
Blant personer uten kjent hjertesykdom hadde 2,4 % av mennene og 3,5 % av kvinnene anginasymptomer ved helseundersøkelsen i 1974 – 78. Etter 23 år var 1 316 menn (8 %) og 310 kvinner (2 %) døde av hjerteinfarkt, inkludert 16 % av mennene og 4 % av kvinnene med anginasymptomer i 1974 – 78. Absolutt risiko var altså langt større for menn enn for kvinner, også i gruppen med anginasymptomer. Den relative risikoen var temmelig lik for de to kjønn (ujustert RR 2,4). Ved kontroll for røyking, kolesterol og andre forhold, ble overdødeligheten noe redusert hos menn, men lite endret hos kvinner.
Smerter og ubehag i brystet ved anstrengelser var forbundet med økt dødelighet av hjerteinfarkt hos kvinner og menn, selv om absolutt risiko var temmelig lav hos kvinner. Dette tyder på at spørreskjemaet gir kunnskap som avspeiler ukjent hjertesykdom hos begge kjønn.
