Å stenge skoler, unngå sammenkomster og sette syke i karantene var tiltak som ble forsøkt under spanskesyken. En ny analyse viser at tiltakene trolig virket.
Fra en Røde Kors-demonstrasjon i Washington DC under spanskesyken 1918. Foto Science Photo Library/GV-Press
Forskere har nylig gjennomgått over 1 000 historiske dokumenter om influensapandemien i 1918/19 og gjort en epidemiologisk analyse av 43 amerikanske byer for perioden september 1918 – februar 1919 (1). Det viste seg at klassiske folkehelsetiltak trolig bidro til å hindre spredning av sykdommen.
I byer som St. Louis, der man innførte en rekke tiltak tidlig i forløpet av pandemien, så man den laveste dødsraten. Men suksessfulle strategier i én by var ikke nødvendigvis like vellykket i en annen.
– Studien er bedre enn mange tidligere studier. Forskerne har i stor grad benyttet primærkilder, slik som aviser og arkivmateriale. For det andre tar de hensyn til at variasjon i dødelighet kan skyldes ulikheter i alder, kjønn og befolkningstetthet samt eksponering for influensa, sier postdoktor Svenn-Erik Mamelund ved Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo.
– En svakhet er at man ikke har kontrollert for betydningen av sosiale forskjeller i dødelighet eller for eksponering for influensa under det første store utbruddet i juni – august 1918. Dessuten må man være forsiktig med å tolke historiske data nesten 90 år senere.
Selv om mange forhold i 1918 ikke er sammenliknbare med i dag, viser studien at det kan være mulig å forsinke et pandemiforløp, kanskje nok til at man får produsert og distribuert vaksine og antiviralia på et tidlig stadium og dermed kunne redusere tallet på syke og døde, sier Mamelund.
