Arne Weber-Laumann var født 23.9. 1926 og døde 2.8. 2007. Arne var min sjef ved Sandefjord sykehus i 20 år. I 1965 ble han ansatt som assisterende overlege ved kirurgisk avdeling, senere ble han avdelingsoverlege og sjef samme sted. Han var en fin sjef – lett å samarbeide med, rettferdig og med godt humør. Arne Weber-Laumann var godt likt av pasienter og personale. Vi hadde et bra arbeidsmiljø ved sykehuset, og han sørget for et fint samarbeid mellom alle avdelingene. Sandefjord sykehus var et tredelt lokalsykehus som i alle år ble drevet med høy kvalitet, effektivt og billig («lønnsomt»).
Arne hadde vært med på mye i sitt liv og hadde mange spennende ting å fortelle. Og vi lyttet. Han vokste opp i Drammen, der han tok artium. Under krigen ble han som 18-åring med i Milorg. Han startet på en militær utdanning før han begynte å studere medisin. Han var en flink og oppvakt medisinstudent, og ved eksamen i indremedisin, ved VIII avdeling ved Ullevål sykehus hos overlege Carl Muller, var han den første som fikk 12 (toppkarakter)!
Som kirurg var han med på mange utenlandsoppdrag – først med FNs feltsykehus i Korea i sju måneder som militærlege (MASH). Han var hele livet med i Forsvarets helseteam som disponibel for FN for på kort varsel å sendes til katastrofeområder over hele verden: Han gjorde tjeneste i Kongo, Gaza og Peru etter jordskjelv, og to ganger som sjefskirurg for FN i Sør-Libanon, i 1978 og 1980.
For sin innsats i FN fikk han flere utmerkelser og medaljer: Korean War Service-medalje, UN Service Merit, North Korean-medalje, Syngmann Rhes minnefond, UN Service-medalje, FN-Libanon-medalje. Han steg i gradene fra sanitetsmajor til oberstløytnant.
I sin fritid her hjemme (noe vi hadde lite av på grunn av tredelt vakt) var han interessert i hester og ridning. Han var en dyktig rytter og underviste ungdom i ridning på Hovland ridesenter i Larvik. Dessuten var han hovslager – en gang var han med i Norge Rundt både som kirurg og hovslager! I avdelingen var han flink til å lære opp turnusleger og assistentleger, noe det ble satt stor pris på.
Senest 9. mars i år arrangerte vi pensjonistfest for 44 mennesker. Arne var i sitt ess, han ønsket velkommen, holdt hovedtalen med flere gode historier, og takket også for maten med en god historie. Slik vi vil huske ham! Siden gikk det raskt nedover, trass i behandling ved Radiumhospitalet, og han døde 2. august. Det var godt han fikk slippe mer lidelse.
