Old Drupal 7 Site

Nytt om navn

Gunn Marit Seberg Om forfatteren
Artikkel

Nytt om navn

Bjarne Magnus Iversen. Foto Elin Riple, Universitetet i Bergen.

Pris til pioner innen nyreforskning

Professor Bjarne Magnus Iversen (f. 1942) er tildelt Søren Falch og øyelege Falchs pris for fremragende forskningsledelse pålydende 250 000 kroner, skriver På Høyden.

Iversen er overlege ved Medisinsk avdeling ved Haukeland Universitetssjukehus, daglig leder av Nyreregisteret og har vært ansatt ved Institutt for indremedisin ved Universitetet i Bergen siden 1988. Han har også forskningsopphold i USA bak seg og er internasjonalt anerkjent for sin forskning på mikrosirkulasjonen i nyren.

I løpet av disse årene har han blant annet bidratt til økt innsikt i hvordan blodårene i nyrene oppfører seg, og han har sett på hva som skjer med denne sirkulasjonen når blodtrykket blir høyt. Iversens studier har vist at høyt blodtrykk øker bindevevsmengden i nyren, noe som kan gi nyresvikt, mens optimal blodtrykksbehandling reduserer bindevevsdanning og dermed hindrer utvikling av nyresvikt. Iversen har utviklet teknikker for å studere hvordan muskelcellene i åreveggen trekker seg sammen og dermed hvordan disse cellene regulerer blodsirkulasjonen i nyren.

Han var også den som fikk etablert et register over nyresykdommer, og dette er nå det største i verden. Ved å kombinere data fra dette registeret med data fra Medisinsk fødselsregister i Bergen, har Iversen også kunnet identifisere risikogrupper.

Han har blant annet sett at premature barn har økt forekomst av nyresykdom, men at risikoen for å få nyresykdom er mye større hos moren som har hatt svangerskapsforgiftning. Dette tyder på at svangerskapsforgifting oppstår hos kvinner med spesielle anlegg for blodåreskade og at disse kvinnene bør kontrolleres i lang tid etter fødselen.

Professor sentral i oppbygging av russenter

Professor Helge Waal (f. 1940), professor i psykiatri og leder av Seksjon for kliniske rusmiddelproblemer – skal være prosjektleder for oppbyggingen av Nasjonalt Rusforskningssenter ved Universitetet i Oslo.

Forskningssenteret skal ha hovedvekt på klinikknær rusmiddelforskning og skal i tillegg til forskning tilby undervisning og veiledning av mastergradsstudenter og doktorgradsstudenter på feltet. Senteret skal være et hovedmiljø for rusmiddelforskning i Norge, og det skal ta en ledende nasjonal rolle som nettverksbygger for rusmiddelforskning i Norge.

Den økonomiske rammen for forskningssenteret er et årlig tilskudd på 9 – 10 millioner kroner, som i all hovedsak skal dekke lønnskostnader og drift av prosjekter. Tilskuddet er bevilget for en periode på inntil fem år i første omgang, med mulighet for forlengelse i en tilsvarende periode.

Forskningsrådet vil nå utarbeide kontrakt med Universitetet i Oslo, som oppfordres til å komme raskt i gang med rekruttering av forskere og oppbygging av senteret. Til sammen vil senteret ansette seks forskere inkludert en senterleder. Samtidig skal også flere stipendiatstillinger lyses ut. Alt i alt vil 20 personer arbeide på senteret, som vil få lokale i tilknyting til Senter for klinisk rusmiddelproblem ved Ullevål universitetssykehus. Håpet er at senteret skal være i drift fra våren 2008.

Kongelig gullmedalje for doktorgradsarbeid om stamceller

Ólafur Eysteinn Sigurjónsson er blitt tildelt Kongens gullmedalje for 2007 for doktorgradsarbeidet sitt ved Immunologisk institutt, Rikshospitalet-Radiumhospitalet og Avdeling for fysiologi, Universitetet i Oslo. Doktoravhandlingen The differentiation potential of human somatic stem cells ble forsvart 6.2. 2006.

Stamceller er umodne celler som kan utvikle seg til mange av kroppens celletyper. Dette potensialet gjør stamcellene interessante for behandling av mange sykdommer eller skader, som kreft, diabetes, multippel sklerose, ryggmargsskader m.m.

I avhandlingen så Sigurjónsson nærmere på både kjente og nye differensieringspotensialer for somatiske stamceller. Han og kollegene var de første i verden til å vise at det er mulig å lage funksjonelle nerveceller med utgangspunkt i vanlige bloddannende stamceller. Dette potensialet blir det nå forsket videre på med tanke på fremtidig klinisk utprøving og bruk.

Sigurjónsson er nå leder for en egen forskergruppe ved Landspitalinn universitetssykehus i Reykjavik, men samarbeider fremdeles tett med forskermiljøet ved Rikshospitalet-Radiumhospitalet og Universitetet i Oslo.

Farberow-prisen til forsker ved Folkehelseinstituttet

Forsker Kari Dyregrov (f. 1951) er tildelt Farberowprisen 2007 på verdenskongressen for IASP (International association for suicide prevention) i Killarny, Irland, skriver Folkehelseinstituttet.

Farberow-prisen ble introdusert i 1997 til ære for professor Norman Farberow, en av IASPs grunnleggere. Den blir gitt til en person som har «bidratt betydelig på området med etterlatte ved selvmord».

Dyregrov har siden 1996 vært aktivt involvert i etablering og drift av tiltak for etterlatte ved selvmord. På bakgrunn av egen forskning tok hun i 1999 initiativ til etterlatteforeningen LEVE. Kari Dyregrov har arbeidet i foreningens landsstyre i fem år og er nå leder av Fagrådet i LEVE.

Ærespris til dr. Stig Backe-Wiig

Snart 100 år gamle dr. Stig Backe-Wiig er tildelt Nordstrand-prisen – en ærespris som tildeles personer som har betydd mye for befolkningen i oslobydelen. Han var i 50 år «hele Nordstrands» huslege, skriver Nordstrands Blad.

Det var så tidlig som i 1937 Stig Backe-Wiig startet som lege på Nordstrand. Han begynte med barnekontroll i 1940 og hadde ansvar for denne i 35 år. I 1987, 50 år etter at han begynte, la han ned praksisen.

Anbefalte artikler