– Vi må bedre diagnostikken på knuter i skjoldbruskkjertelen, sier den nyvalgte lederen i Norsk forening for bryst- og endokrinkirurgi.
Rolf Kåresen. Foto Informasjonsavdelingen, Ullevål universitetssykehus
Rolf Kåresen er mannen som fra nyttår skal lede den nye fagmedisinske foreningen. Han er overlege og professor ved avdeling for bryst- og endokrinkirurgi ved Ullevål Universitetssykehus, og ser allerede for seg flere utfordringer som han ønsker at den nye foreningen skal jobbe med.
– Aller først må den nye spesialistutdanningen fylles med et utdanningsprogram som løfter kvaliteten på diagnostikk og behandling. Kandidatene må gis et strukturert opplegg, men det tror jeg de avdelingene som etter hvert blir godkjente, vil klare fint, sier han.
Kåresen er opptatt av at for mange pasienter opereres for knuter i skjoldbruskkjertelen fordi diagnostikken er for dårlig. Han ser for seg at Norsk forening for bryst- og endokrinkirurgi vil ha en pådriverrolle for å forbedre dette. – Noen ganger tas det ultralyd uten at det samtidig tas celleprøve. Pasienten blir så henvist videre, og man må gjenta ultralyd for å få med celleprøve. Det forsinker diagnostikken og gjør den mer kostbar. Påbegynner man en undersøkelse, må man fullføre den også, mener foreningslederen.
Ønsker nettkurs
Norsk forening for bryst- og endokrinkirurgi er nå formelt på plass etter at Helse- og omsorgsdepartementet i fjor bestemte at det skulle opprettes en ny spesialitet i bryst- og endokrinkirurgi. Spesialistreglene er til godkjenning i departementet.
Kåresen viser til at kursene innen bryst- og endokrinkirurgi hittil har vært rettet mot leger i spesialisering i generell kirurgi. Nå som dette blir en egen spesialitet vil listen bli lagt høyere. – St. Olavs hospital har tatt på seg oppgaven med å lage et nytt grunnkurs rettet mot generell kirurgi, forteller overlegen.
Kåresen har som visjon å lage nettbaserte møteforum over Norsk helsenett i løpet av 2008, slik at man kan dele på ansvaret for undervisningsmøtene mellom sykehus som har seksjoner/avdelinger for bryst- og endokrinkirurgi og utdanningsstillinger. Foreningslederen vil også jobbe for å få en god grunnstamme av spesialister inn i foreningen, slik at fagmiljøene sveises sammen og man får en god kollegial følelse.
– I den forbindelse blir det viktig å få foreningens Internett-sider godt i gang, sier han og viser til at kravene til spesialiteten og målbeskrivelsen allerede ligger der. – Siden reglene er til godkjenning er det ennå ingen som er godkjent som bryst- og endokrinkirurg. Men vi får en overgangsordning, slik at kirurger som har fartstid innen feltet og har det nødvendige teorigrunnlaget, vil kunne få godkjenning basert på dokumentasjon av kompetansen, forklarer han.
Kåresen mener at vedtaket om den nye spesialiteten allerede gir et løft innen bryst- og endokrinkirurgi. – Vi registrerer det ved at sykehus som utlyser overlege-/utdanningsstillinger nå får flere søkere, sier han.
Tror på fortsatt samarbeid
Overlegen ser for seg at det gode samarbeidet med andre spesialiteter vil fortsette, for eksempel med thorax- og øre-nese-hals-leger når det gjelder stor intratorakal struma og cancer thyreoideae med innvekst i luftrøret.
– Jeg tror nok disse legene har vært redd for at henvisningene til dem vil forsvinne på en del felt. Det blir en utfordring for oss fremover å synliggjøre at når det er naturlig å samarbeide, så vil vi gjøre det, sier han.
Rolf Kåresen får med seg Turid Aas, Haukeland Universitetssjukehus, Anne Irene Hagen, St. Olavs Hospital, Lars Erik Krag, Stavanger Universitetssjukehus og Anne Marthe Foshaug Jenssen, Universitetssykehuset i Nord-Norge, i foreningens første styre.
