– En utvidelse av sykmeldingsretten til nye grupper av behandlere vil kunne svekke IA-arbeidet og redusere mulighetene for at sykmeldte skal komme raskt tilbake i arbeidslivet.
Det sier Jan Emil Kristoffersen, leder i Allmennlegeforeningen. Spørsmålet om sykmeldingsrett til andre grupper enn leger har vært gjenstand for omfattende debatt. Et forsøksprosjekt med sykmeldingsrett til kiropraktorer og manuellterapeuter i Vestfold, Hordaland og Nordland viste ikke reduksjon i sykefraværet av muskelskjelettsykdom (1). – Det er allikevel implementert en ordning med begrenset sykmeldingsrett for disse faggruppene, sier Jan Emil Kristoffersen.
– Det ser imidlertid ut til at disse gruppene i svært liten grad sykmelder selv, og i stor grad overlater dette til fastlegene, sier han og viser til at det er forskjell på pasientene som oppsøker lege og de som oppsøker kiropraktorer og manuellterapeuter. – De som oppsøker lege har ofte mer sammensatte symptomer og mer uttalt og langvarig funksjonssvikt, mens personer med mere ukompliserte tilstander trolig oftere velger kiropraktorer og manuellterapeuter som behandlere og sykmeldere, sier Kristoffersen.
Tall fra Arbeids- og velferdsetaten (NAV) for 2006 viser at kiropraktorer og manuellterapeuter står for under 1 % av sykmeldingene. – Dette betyr at den enkelte behandler neppe vil oppnå nødvendig erfaring og kompetanse, og det kan medvirke til at pasienter går fra behandler til behandler for oppnå sykmelding, sier Kristoffersen. Han viser til at spesialister i allmennmedisin har omfattende obligatorisk utdanning og veiledning i sykmeldingsarbeide og bred erfaring gjennom sin yrkesrolle.
Legeforeningen arbeider for å få etablert formaliserte kontaktorganer mellom fastlegene og NAV ved tilpasning av den velprøvde praksiskonsulentordningen.
