– Det er viktig for Legeforeningen å fremstå som en god, troverdig helseaktør. Med god hjelp av medlemmenes innspill får vi gjennomslag for mange av forslagene hos myndighetene, sier Jorunn Fryjordet.
Avdelingsdirektør Jorunn Fryjordet er imponert over all den frivillige innsatsen som dyktige fagpersoner gjør for Legeforeningen. Foto Cecilie Bakken
Hun er avdelingsdirektør i avdeling for informasjon og helsepolitikk, og leder fire personer som jobber med helsepolitikk og fire som jobber med informasjon i Legeforeningen. Fryjordet er opptatt av at politikerne og helsemyndighetene fatter sine vedtak basert på medisinskfaglige premisser og at Legeforeningen lykkes i å omsette faget i politikkens verden.
– Legeforeningen ønsker hele tiden å være en pådriver for reformer og nye virkemidler. Vi jobbet for eksempel for å få innført en fastlegeordning, vi ønsket rusreform og vi sto på for pasientrettigheter. Godt helsepolitisk arbeid betyr større kunnskap og bedre ryggdekning for våre medlemmer, tillitsvalgte og organisasjonsledd, forklarer hun.
Jorunn Fryjordet er imponert over hvor mye av sin fritid fagmiljøene og enkeltleger bruker på å gi foreningen innspill, informasjon og argumenter som igjen gir gode innspill til myndighetene. – Forslag til bedringer i helsetjenesten må bygge på kunnskap hos dem som vet hvor skoen trykker. Vi må sikre gode rammevilkår. Årlig koordinerer vi i helsepolitisk seksjon 50 – 60 høringer som ofte er faglig tunge og med et langsiktig perspektiv. Her får vi uvurderlige innspill fra våre mange organisasjonsledd og fagmiljøer, sier hun.
Ut i mediene
Avdelingsdirektøren er også opptatt av at budskapet når ut i aviser, radio og TV. Informasjonsseksjonen får hver dag henvendelser fra journalister som lurer på hva Legeforeningen mener om alt fra taushetsplikt til faglige spørsmål som om Legeforeningen vet om en flink kardiolog som kan fortelle hvilke faresignaler en bør se etter for hjerte- og karsykdommer.
– Legeforeningen er blant de organisasjoner som får flest henvendelser fra pressen, og vi ønsker å bli spurt. I fjor fikk vi 3 800 presseoppslag. I tillegg tar vi selv kontakt med presse for å tipse om helsepolitiske budskap, arrangementer og saker i Legeforeningen eller i underforeninger, og vi lager presseinformasjon, blant annet på det medisinskfaglige stoffet i Tidsskriftet, sier hun.
Fryjordet nevner som eksempler på medietips problemene med lange vakter på sykehusene og problemet med stor legevaktbelastning i distriktene, som begge førte til medieoppslag. Oppfordringen hennes er at underforeningene holder informasjonsseksjonen oppdatert om alt som skjer.
– De som ønsker bistand for å få pressens interesse for arrangementer eller helsepolitiske budskap, kan bare ta kontakt, sier hun.
Faglig innhold
Avdelingsdirektørens skrivebord er fylt med bunker av høringssvar, rapporter, policydokumenter, årlige statusrapporter og dokumenter fra diverse utvalg som Legeforeningen deltar i. Fryjordet mener en viktig utfordring i Legeforeningens helsepolitiske innsats nå, er hvordan man kan bedre det faglige innholdet både på sykehusene og i primærhelsetjenesten.
– Hvordan skal vi skape entusiasme og glød, og få til faglig trykk? Det har vært mange strukturreformer hvor det faglige ikke er tilstrekkelig ivaretatt. Vi må nå forbedre kvaliteten i helsetjenesten. Oppmerksomheten rettes i for stor grad mot støtteprosesser og i for liten grad mot kjernevirksomheten, sier hun.
Avdelingsdirektøren mener det er viktig at Legeforeningen har en kritisk rolle i forhold til myndighetenes helsepolitikk. – Helsepolitisk seksjon er opptatt av de forsømte områdene i helsetjenesten. Vi lager hvert år en statusrapport, som skal ha et annet perspektiv enn myndighetenes. Vi skal være en vaktbikkje, ha et nedenfra og opp-perspektiv, og lage en statusrapport ingen andre enn Legeforeningen kan lage, sier hun.
I Tidsskriftet nr. 22 til og med nr. 24 presenteres Legeforeningens avdelinger. Først ute er forhandlings- og helserettsavdelingen og avdeling for informasjon og helsepolitikk.
