Old Drupal 7 Site

Inntil 3 000 søknader behandles hvert år

Lisbet T. Kongsvik Om forfatteren
Artikkel

– Vi behandler mellom 2 500 og 3 000 henvendelser om spesialistutdanning per år. Disse omfatter både avklaring av legers utdanningsforløp og søknader som fører til spesialistgodkjenning.

Det blir mange telefoner i løpet av en dag for utdanningssjef Einar Skoglund. Foto Lisbet T. Kongsvik

I 2006 ble det gitt 975 spesialistgodkjenninger hvorav 397 ble overført fra andre land. I tillegg ble det gitt 439 regodkjenninger i allmennmedisin. Det sier utdanningssjef Einar Skoglund som leder seksjon for utdanning med 11 ansatte, samt de fire heltidsansatte og fire deltidsansatte ved koordinatorkontorene som er tilknyttet de medisinske fakulteter. Saksbehandlingsmengden gjør at medarbeiderne i denne seksjonen har et kontinuerlig høyt arbeidspress.

Godt samarbeid med myndighetene

Legeforeningen opprettet de første 13 spesialitetene i 1918. Først i 1982, ved innføring av legeloven, ble dette en offentlig ordning, men Legeforeningen ble delegert myndighet til å godkjenne spesialister. I snart 100 år har dette vært en viktig del av Legeforeningens arbeid og ikke minst en synlig funksjon overfor alle leger i Norge. Alle leger som ønsker spesialistgodkjenning er i kontakt med seksjonen og dens medarbeidere.

– Som oftest er det enkelt å behandle en spesialistsøknad, men det krever nøyaktighet og god kunnskap om regelverket, sier Skoglund. – Men ikke alle saker er like enkle å løse. Da er erfaring og historikk viktige elementer å ha med seg, sier mannen som har 33 år bak seg i Legeforeningen. Han understreker at samarbeidet med helsemyndighetene, som har delegert ansvaret til foreningen, alltid har vært nært og godt. Han nevner at godkjenning av spesialister som har utdanning fra andre land har økt betraktelig de senere årene. – Disse sakene kan være kinkige og har påført oss en del merarbeid ved at vi må kvalitetssikre opplysningene. Det er ikke alltid like enkelt å få sjekket alle opplysningene, men det må vi, og dette kan i enkelte tilfeller ta tid, sier Skoglund.

Et stort faglig apparat er nødvendig

– Legeforeningen har bygget opp et omfattende faglig apparat for å kvalitetssikre og utvikle spesialistutdanning, sier han. – Spesielt gjennom spesialitetskomiteenes samspill med de tilsvarende fagmedisinske foreninger, spesialitetsrådet, alle kurskomiteene og en administrasjon, utføres det omfattende arbeidet med spesialistutdanningen av leger, sier han.

Forvaltning av det regelverk som Helse- og omsorgsdepartementet har vedtatt, er et omfattende arbeid. Det er også viktig å gi innspill til helsemyndighetene om justering og endring av regelverk og spesialitetsstruktur basert på vurdering av spesialitetskomiteene og de fagmedisinske foreninger.

– Seksjonen er også ansvarlig for forarbeidet overfor Sosial- og helsedirektoratet ved godkjenning av sykehusavdelinger som utdanningsinstitusjoner, og innhenter årlig skriftlige rapporter fra samtlige godkjente utdanningsinstitusjoner. – Rapportene er et viktig element i å sikre at leger under spesialistutdanning får den opplæring utdanningen i spesialiteten krever – og ikke minst at kvaliteten er god, sier Skoglund.. Han forteller at spesialitetskomiteene også avlegger besøk ved institusjoner der det måtte være knyttet bekymring til noe vedrørende utdanningen, eller komiteene gjennomfører systematiske besøk ved alle institusjoner over et lengre tidsrom. Disse to ordningene, med tilbakemelding til hver avdeling, mener han er en betydelig kvalitetssikring av norsk spesialisering. Bekymringen i dag er at det stadig synes å bli mindre rom for fagutvikling og utdanning ved sykehusavdelingene. Kravet til effektivitet gjør at mester-svenn-læringen blir utfordret og får mindre andel. Den strukturerte veiledningen blir ikke prioritert slik den burde. Dette vil på sikt straffe seg, mener han.

Omfattende kursvirksomhet

Seksjonen er også ansvarlig for godkjenning og administrasjon av tellende kurs i legers videre og etterutdanning. – Vi har løpende kontakt med Legeforeningens regionale koordinatorkontorer ved universitetene. Disse gjør en omfattende og god administrativ jobb. Det sier noe om omfanget at det arrangeres ca. 500 kurs innen legers videre- og etterutdanning i året, sier han. Ca. 350 av disse er i regi av de medisinske fakulteter som derved har et betydelig ansvar for den teoretiske del av spesialistutdanningen.- Vi har et utmerket samarbeid med fakultetene i denne viktige delen av legers videre- og etterutdanning, sier Einar Skoglund.

Mange telefoner

Skoglund forteller med et smil at han har erfart at mange av legene er svært spente på behandlingen av sin søknad om spesialistgodkjenning. At han har fått telefoner til alle døgnets tider med spørsmål om hvordan det går med søknaden, bekrefter dette. Svært sent en kveld etter et sentralstyremøte fikk han telefon fra et spent medlem, som etter å ha fått et positivt svar fra Skoglund utbrøt: – Nå skal jeg fortelle min kone at hun i natt skal få dele seng med en spesialist. Skoglund legger til at det gjaldt en spesialist i øyesykdommer.

Medisinsk fagavdeling

Medisinsk fagavdeling har 25 ansatte og ledes av fagdirektør Bjarne Riis Strøm.

Avdelingen er nylig omorganisert for å øke servicen og bedre kontakten ut mot fagmiljøene.

Etter omorganiseringen er avdelingen delt inn i fire funksjonsområder:

Funksjonsområde 1:

Seksjon for utdanning

Leder: Einar Skoglund, utdanningssjef

Funksjonsområde 2:

Primærhelsetjeneste og psykiatri

Leder: Guri Spilhaug

Funksjonsområde 3:

Spesialisthelsetjeneste somatikk

Leder: Bente R. Karlsson

Funksjonsområde 4:

Forskning og høyspesialiserte tjenester

Leder: Elisabeth Søyland

I Tidsskriftet nr. 22 til og med nr. 24 presenteres Legeforeningens avdelinger. I dette nummeret presenteres økonomi- og administrasjonsavdelingen og medisinsk fagavdeling.

Anbefalte artikler