Legeforeningen har vært på seks høringer i Stortinget i forbindelse med forslaget til statsbudsjett. Her er hva foreningen ga uttrykk for i forbindelse med spesialisthelsetjenesten.
Foto Lise B. Johannessen
Det er positivt at regjeringen nå erkjenner at det i bevilgningene til de regionale helseforetakene ikke er tatt tilstrekkelig høyde for kostnadene ved gjenanskaffelse og vedlikehold av bygninger og utstyr, mener Legeforeningen. Sykehus er kapitalintensive virksomheter, men investeringsbudsjetter og vedlikehold har gjennom flere år vært knapt tilgodesett. Legeforeningen mener derfor det er bra at basisbevilgningen er økt slikt at det til sammen er lagt inn 5,3 milliarder kroner, og at hele beløpet bevilges i 2008.
Stiller klare krav
Legeforeningen stiller klare krav til organiseringen av akuttfunksjonene. Skal lokalsykehusene reelt være trygghetsbaser for befolkningen, må de være tuftet på et solid faglig fundament, mener foreningen. Dette forutsetter at lokalsykehusenes funksjon er definert i en sammenhengende behandlingskjede og at de har god breddekompetanse.
Skal de ha akuttfunksjon må sykehuset som et minimum inneholde vaktkompetanse innen indremedisin, generell kirurgi og anestesi, samt ha tilgang til klinisk-kjemiske og radiologiske støttetjenester, mener Legeforeningen. Det er positivt at regjeringen vil tydeliggjøre lokalsykehusenes oppgaver knyttet til akuttfunksjoner og en sammenhengende behandlingskjede. Foreningen ser frem til å delta i dette arbeidet og har på eget initiativ satt i gang et arbeid for å beskrive en faglig god lokalsykehusfunksjon innen psykiatri.
I Nasjonal helseplan fremheves det at private avtalespesialister er en verdifull ressurs i spesialisthelsetjenesten. Legeforeningen er enig i betydningen av at avtalespesialister deltar i arbeidet med å løse de regionale helseforetakenes «sørge for»-ansvar. Avtalespesialister yter allerede i dag et kostnadseffektivt bidrag, og har en god dialog og felles forståelse med de regionale helseforetakene med hensyn til videreutvikling av samarbeidet. Foreningen mener at dagens rammeavtale utgjør et hensiktsmessig rammeverk for videre utvikling av samarbeidet mellom regionale helseforetak og avtalespesialister.
I budsjettfremlegget pekes det på at evalueringen av sykehusreformen hadde som hovedformål å gi grunnlag for utvikling og forbedring av modellen, med hensyn på å oppnå helsepolitiske mål. Etter Legeforeningens syn knyttes de helsepolitiske målene i stor grad opp mot i hvilken grad pasientene får helsetjenester i den kvalitet og omfang som deres behov tilsier. Legeforeningen beklager at kvalitetsdimensjonen ikke i større grad har blitt løftet frem i evalueringene, og forventer at regjeringen vektlegger kvaliteten ved tjenestene i den videre oppfølging.
Helsetjenesten må på nett
Ifølge statsbudsjettet legger Nasjonal helseplan opp til at det skal skje en intensivering av arbeidet med å utvikle et nasjonalt IKT-opplegg som på en sterk måte understøtter samhandlingen i helse- og sosialtjenesten Bedre samhandling avhenger av at helsetjenesten er på nett, mener Legeforeningen. Det offentlige helse-Norge må nå ta et økonomisk og koordinerende krafttak når det gjelder utvikling, finansiering og utbredelse av nødvendige tjenester på nettet.
Forskning
Legeforeningen etterlyser også en reell helhetlig og bred satsing på forskning og mener at budsjettfremlegget ikke er et bidrag til å bringe Norge fremover som kunnskapsnasjon. I realiteten har regjeringen lagt målet om 3 % av BNP til forskning til side. Det medisinske faget er i rask utvikling på alle områder – fra forebygging til høyteknologisk medisin. Regjeringens manglende satsing på forskning vil redusere kvaliteten på utdanning av leger, diagnostikk og behandling av pasienter, mener Legeforeningen.
Legeforeningens bakgrunnsnotater til høringene om statsbudsjettet på temaene legemidler, habilitering og rehabilitering, spesialisthelsetjenesten, kommunal pleie- og omsorgstjeneste, psykisk helse og folkehelse kan leses på www.legeforeningen.no/?id.56708
