– Legen tok bare et kjapt blikk på barnet mitt og sa det var influensa. Det var hjernehinnebetennelse, sier fortvilet mor i lokalavisen. Informasjonsseksjonen gir råd til leger som lurer på hvordan de skal håndtere slike saker.
Ellen Juul Andersen. Foto Cecilie Bakken
Ellen Juul Andersen, informasjonssjef i Legeforeningen, forteller at seksjonen med jevne mellomrom får henvendelser fra leger som forteller at avisen kommer til å slå opp en pasientsak. Legene lurer på hva de kan si av hensyn til taushetsplikten. Informasjonssjefen sier at legen ikke kan si noe om pasientsaken med mindre pasienten samtykker i å oppheve taushetsplikten. Slikt samtykke bør gis skriftlig, slik at man også er bevisst på hvilke opplysninger samtykket omfattes av.
– Selv om du får samtykke, bør du ikke kommentere noe utover de opplysninger pasienten selv gir. For eksempel kan du ikke si at pasienten sier dette fordi han har psykiske problemer, når saken gjelder et brukket ben. Gjelder det feildiagnostisering, kan det være greit å opplyse om hvilke undersøkelser du gjorde og gi kommentarer om hvorfor det kan være vanskelig å bedømme symptombildet, understreker hun.
Må bruke skjønn
Legen må bruke sitt medisinskfaglige skjønn på om pasienten har oppfattet hvordan opplysninger fra journalen kan ramme ham eller henne.
– Før legen snakker med pressen, bør vedkommende alltid ha et møte med pasienten og gå gjennom journalen for å forklare hva som står der, så ikke pasienten får overraskelser. Journaler skal aldri utleveres til journalisten direkte. Den må oversendes til pasienten, som så kan videreformidle, sier hun og viser til at seksjonen har heftet Legen og pressen som leger kan få tilsendt.
Hun forteller at en del leger kan få inntrykk av at mediene har oppmerksomheten rettet sterkt mot feilbehandling og uheldige hendelser, men hun understreker at det viktige er at det som skrives, faktisk er riktig.
– Det kan være en fordel å si ja til å kommentere en sak, såfremt det er mulig å få samtykke til å oppheve taushetsplikten. Saken kommer som regel på likevel, og du har anledning til å gi leserne et bilde av kompleksiteten i situasjonen. De generelle problemene med å stille riktig diagnose kan for eksempel komme klarere frem, mener hun.
Juul Andersen sier journalister stort sett er greie med leger. Men noen kan oppleve det annerledes fordi de er ukjent med å være intervjuobjekt og blir spurt om hvordan de har håndtert en konkret sak.
Informasjonssjefen er opptatt av at leger bør stille opp når pressen ringer om medisinskfaglige saker.
– Mediene skriver stadig mer om helse og velvære, og vi har fått en mer utdannet befolkning. Det er et stort behov for at legene stiller opp, så befolkningen får kvalitetssikret helseinformasjon, sier hun.
Hold oss informert, oppfordrer hun.
Informasjonsseksjonens arbeidsområde:
mediehenvendelser
pressetjeneste på artikler i Tidsskriftet
aktuelt i foreningen i Tidsskriftet: informerer medlemmer om hva som skjer i Legeforeningen, arrangementer, møter, sentralstyresaker m.m.
skriver saker til www.legeforeningen.no
råd og tips for hvordan man skal svare på faglige mediehenvendelser
rådgivning når en lege havner i medienes søkelys
pressehjelp til arrangementer i regi av Legeforeningen eller underforeninger
grafisk design og kommunikasjonsprofil for Legeforeningen
kontakt med Akademikerne og andre organisasjoner, myndigheter m.m.
