– Vi må skape møteplasser for forskning

Viktig premissleverandør

Bakgrunnen for Legeforeningens satsing på forskning var utgivelse av forskningsrapporten Vind i seilene. Rapporten omhandler rammevilkårene for forskere når det gjelder lønn og stillingsstruktur. Landsstyret fikk senere forelagt seg en rapport som tar for seg forskningens kår, gjennom rapporten Mot en ny vår. Denne rapporten kommer bl.a. med forslag til hvordan man kan gå frem videre. Rapporten resulterte bl.a. i at Legeforeningens landsstyre vedtok flere punkter i arbeidsprogrammet for inneværende periode som omhandler forskning.

– Disse punktene innebærer at Legeforeningen, via de fagmedisinske foreningene og yrkesforeningene, i større grad bør være premissleverandører for forskningen og foreskerens kår, sier Søyland.

– Det er viktig å legge til rette for at de fagmedisinske foreningene selv kan være aktive i forhold til forskning, forskningsstrategi, forskningsledelse og veiledning. I tillegg gir det forskningspolitiske aspektet Legeforeningen i oppdrag å være en utadrettet forening som påvirker ikke bare de økonomiske sidene ved medisinsk forskning men også innholdet. Legeforeningen må bli en premissleverandør for hva vi trenger for å få leger til å forske, påpeker en engasjert Søyland.

Ønsker innspill

Søyland forteller at det har vært eksterne grupper som har evaluert medisinsk forskning. Konklusjonene har vært at det er for små forskningsmiljøer, at man er for dårlige på nettverk, at det er for få midler til stillinger og for lite samkjørt strategi. – Det er slik at alle har sin egen forskningsstrategi, sier hun. – Forbedringer må til. Dette kan skje ved at de fagmedisinske foreningene er aktive og kommer med innspill og at sekretariatets oppgave blir å legge til rette for at forbedringene kan skje.

De fagmedisinske foreningene hadde et møte i november hvor det bl.a. ble tatt opp hvordan vi skal skape møteplasser for forskning. Det å etablere nettverk og legge til rette for god samhandling er noe av sekretariatets oppgaver overfor de fagmedisinske foreninger. Vi kan lage en modell, men innholdet må de skape selv, sier Elisabeth Søyland.

Kan lære av hverandre

– Enkelte fagmedisinske foreninger har veiledernettverk, stipendiatnettverk og har knyttet til seg personer som har kompetanse på å skrive medisinske søknader på engelsk, noe som gjør at det får et konkurransefortrinn foran andre når de søker. Et nettverk der man kan utveksle erfaringer og lære av hverandre er viktig. Da vil man f.eks. også kunne få råd om hvordan man ska klare å forankre en forskningsstrategi oppover i systemet, eller hvordan man skal klare å få på en budsjettpost som heter forskning, sier hun.

– Høyspesialisert medisin er et annet viktig område Legeforeningen er opptatt av. Det samme gjelder etiske spørsmål innen genetikk/molekylær biologi og stamcelleforskning hvor det for tiden skjer en rivende utvikling. – Det er viktig at vi følger med på disse arenaene, sier Søyland. – Jeg ønsker å være til stede på årsmøter og andre møter i de fagmedisinske foreningene der forskning er tema. Vi prøver så godt vi kan å fange opp det som skjer ut og er takknemlige for å få tips, sier hun.

– Det skal bli spennende å gripe fatt i dette arbeidet. Det som gjør det spesielt spennende er den direkte kontakten med legene som er der ute forskningen foregår, samtidig som man danner et nettverk til mer overordnede premissleverandører. Nærheten til der forskningen foregår, kombinert med kontakt til alle nivåer som gjør det mulig å påvirke, er viktig. Her er Legeforeningen et viktig bindeledd, sier Søyland engasjert.