Old Drupal 7 Site

Antidiabetikum med økt risiko for karsykdom

Erik Hjelvin Om forfatteren
Artikkel

På bakgrunn av en svært omdiskutert metaanalyse (1) anbefaler Kristian F. Hanssen at «ingen pasienter i Norge bør begynne med glitazoner, og de som bruker slike midler, bør skifte til annen antidiabetisk behandling» (2).

Hanssens konklusjoner går langt utover tilgjengelige data. Å ta medisinene fra velbehandlede pasienter innebærer en risiko og bør ikke gjøres uten god dokumentasjon.

Rådgivningskomiteen i Food and Drug Administration (FDA) konkluderte 31. juli i år med at metaanalyser tyder på en viss risiko for iskemiske hendelser med rosiglitazon, men anbefalte at medisinen fortsatt bør være på markedet. Den fant det ikke bevist at risikoen for iskemisk hjertesykdom var økt når behandlingsregimer med rosiglitazon ble sammenliknet med kontrollregimer med metformin eller sulfonylurea (3).

I ADOPT, en dobbeltblindet, randomisert studie over fem år viste man bl.a. at risiko for iskemisk hjertesykdom med rosiglitazon (2,14 hendelser/100 pasientår) var sammenliknbar med metformin (2,26 hendelser/100 pasientår) og glibenklamid (1,93 hendelser/100 pasientår) (4).

Rosiglitazon ga dessuten en relativ risikoreduksjon for monoterapisvikt på 63 % i forhold til glibenklamid og 32 % i forhold til metformin.

Andre datakilder viser at den kardiovaskulære sikkerhetsprofilen til rosiglitazon er sammenliknbar med andre perorale antidiabetika, når man ser bort fra hjertesvikt (3, 5). Det er økt forekomst av hjertesvikt hos pasienter som bruker glitazoner, men en metaanalyse tyder på at dette ikke gir økt risiko for kardiovaskulær død (6).

Pasientsikkerhet har høyeste prioritet i GlaxoSmithKline. Sikkerhet og effekt av rosiglitazon er dokumentert gjennom det største forskningsprogram som er gjort på noe enkelt antidiabetisk legemiddel. 52 000 pasienter har vært inkludert i studier på rosiglitazon.

GlaxoSmithKline har full tillit til rosiglitazons sikkerhetsprofil når det blir brukt i henhold til preparatomtalen. Rosiglitazon er et viktig alternativ for leger som skal behandle en kronisk, progredierende og livstruende sykdom.

Anbefalte artikler