Mens desmopressin har en udiskutabel plass i blødningsprofylakse/terapi ved mild hemofili A og von Willebrands sykdom type 1, er den hemostatiske effekt ved acetylsalisyl- og klopidogrel-/tiklopidinindusert blodplatedefekt mer usikker, til tross for at midlet forkorter blødningstiden hos slike pasienter (1). Hilde Pleym har rett i at den postoperative blødningsreduserende effekt av desmopressin hos acetylsalisylsyrebehandlede pasienter som gjennomgår kirurgi er omdiskutert. I en metaanalyse i Cochrane Database of Systemic Reviews finner forfatterne således ingen bevis for at desmopressin gir redusert perioperativ allogen blodtransfusjon (2).
Denne metaanalysen omfatter 25 studier publisert i perioden 1986 – 2003, hvorav 20 omhandler hjertekirurgi. Samtlige studier er så små (< 76 pasienter) at de ikke enkeltvis har tilstrekkelig statistisk styrke til å vise eventuelle forskjeller i effekt mellom desmopressin og placebo. Det var betydelig variasjon studiene imellom med henblikk på hvilke HCT- og Hb-verdier som utløste blodtransfusjon. For bare fire av studiene kunne man kalkulere transfundert blodvolum, og bare 13 av dem inneholdt data for blodtap. Samtlige 25 studier ble fremstilt som randomiserte, men for 19 av dem (76 %) ble randomiseringen bedømt av Cochrane-forfatterne som enten inadekvat eller manglende.
Hjertekirurgi er komplisert, og betydelig blodtap forekommer ofte. Man skulle derfor tro at denne form for kirurgi vil være velegnet for å studere hvorvidt desmopressin bidrar til økt hemostase. Når dette imidlertid er usikkert, kan det skyldes at desmopressinets hemostatiske potens kamufleres i en situasjon hvor samtlige av kroppens kaskadesystemer er kraftig provosert – som nettopp ved hjertekirurgi. Manglende målbar hemostaseeffekt av desmopressin ved denne type inngrep kan derfor ikke ukritisk overføres til annen type kirurgi. Pleyms bemerkning om at desmopressin i forbindelse med hjertekirurgi er assosiert med økt forekomst av perioperativt hjerteinfarkt, blir imøtegått av en tidligere metaanalyse som omfatter 16 hjertekirurgiske studier med desmopressin versus placebo (3).
Egen erfaring med desmopressin som hemostatikum hos pasienter med økt blødningstendens av ulike årsaker er god, selv om erfaringen ikke er kunnskapsbasert på grunnlag av randomiserte, dobbeltblindede undersøkelser. Slike undersøkelser ville kreve et meget stort antall pasienter.
