Hvert minutt dør en kvinne som følge av komplikasjoner ved graviditet eller fødsel. For hver kvinne som dør, får over 20 varige skader. Det er grunn til å berømme medisinstudentene som i årets innsamlingsaksjon satte søkelys på en av de mest alvorlige, men nesten ukjente, fødselsskadene.
Nylig fortalte en norsk kvinne at ingen i helsevesenet forsto at hun hadde en vaginal fistel (1). Slike fødselsskader er nå så sjeldne i den vestlige verden at helsepersonell ikke umiddelbart skjønner hva de har med å gjøre hvis en fistel skulle oppstå. Men i Afrika sør for Sahara, i Sør-Asia og i Midtøsten lever minst to millioner kvinner med vaginal fistel og 50 000 – 100 000 nye tilfeller utvikles hvert år.
En vaginal fistel oppstår oftest som følge av langvarig fødsel uten medisinsk assistanse. Presset av barnets hode fører til at vev dør, og det oppstår en åpning mellom skjede og urinveier/endetarm som bl.a. medfører ukontrollert lekkasje av urin/avføring, infeksjon og store smerter. I tillegg til helseplager, som ofte fører til sosial isolasjon, depresjon og fattigdom, må kvinnen bære sorgen over barnet som nesten alltid dør under en slik langvarig fødsel. Vaginal fistel kan også være et resultat av brutal voldtekt.
Akkurat som mødre ikke behøver dø i barsel, behøver ikke fistler oppstå. At de eksisterer, er et tegn på at helsesystemene svikter kvinner. Spesielt utsatt er fattige jenter og kvinner. De bakenforliggende årsakene til at fistler oppstår, kan enklest oppsummeres i fattigdom og kvinners stilling i samfunnet. Fattigdom hindrer tilgang til helsetjenester og hjelp under fødselen, den hindrer jenter i å få utdanning og den bidrar til at de gifter seg og blir gravide før kroppen er klar for en fødsel.
Få har hørt om vaginale fistler, også i landene der lidelsen er utbredt. Men vi ser nå at det sakte men sikkert blir rettet oppmerksomhet mot dette. FNs befolkningsfond, UNFPA, startet i 2003 en global kampanje for å utrydde vaginale fistler. Kampanjen er nå i gang i over 40 land og har som mål å forebygge at fistler oppstår, operere, rehabilitere og styrke kvinner som lider av vaginal fistel.
På tre år har kampanjen oppnådd mye (2). I land etter land bygges det opp tilbud for å operere og rehabilitere kvinner med vaginal fistel, og titusenvis av kvinner har fått et nytt liv. Men behovet for flere og bedre tiltak er fortsatt enormt – og det kreves politisk vilje, mer ressurser og internasjonal støtte for at kvinner skal spares for denne unødvendige lidelsen.
