Mikrometastaser i beinmarg er assosiert med dårlig prognose, og kan påvises hos 13 % av brystkreftpasienter i tidlig stadium.
Elin Faye Borgen. Foto Per-Marius Didriksen, Grafisk avdeling, Rikshospitalet
Tidlige stadier av kreft er ikke alltid en lokalisert sykdom. Primærsvulster kan avgi celler enkeltvis eller i små grupper. Påvisning av slik tidlig disseminering kan gi viktig prognostisk informasjon.
Elin Faye Borgen og kolleger ved Radiumhospitalet har brukt magnetiske polymerkuler (Dynalkuler), immuncytokjemi og automatisert mikroskopi for å lete etter mikrometastaser i beinmarg fra 920 kvinner med brystkreft som ble behandlet ved sykehus i Oslo-regionen i perioden 1995 – 98.
– Vi fant mikrometastaser i beinmarg hos 13 % av kvinnene i tidlig stadium av brystkreft. Mikrometastaser var assosiert med ordinære lymfeknutemetastaser, primærsvulstens størrelse, invasjon til blodkar og overuttrykk av proteinet c-erbB2/HER2. Aggressive svulster med dårlig prognose avgir oftere mikrometastaser, men vi fant også mikrometastaser uten at det var spredning til lymfeknuter, sier hun.
Deler av arbeidet bygger på intereuropeisk samarbeid og munner ut i felles retningslinjer for en mest mulig standardisert og spesifikk immuncytokjemisk deteksjon av mikrometastaser. Mikrometastaser har betydning for utfallet ved flere kreftformer, og de gir ny innsikt i spredningsprosessen. Dette kan danne grunnlag for nye behandlingsmetoder i fremtiden.
Borgen forsvarte avhandlingen Detection of disseminated tumour cells in the bone marrow of breast carcinoma patients for dr.med.-graden 26.6. 2007.
c-erbB/HER2: Tyrosinkinaseprotein i epidermal vekstfaktorreseptorfamilien. Amplifikasjon i tumorceller av genet for c-erbB2/HER2 kan gi mangedobling av membranreseptoren c-erbB2/HER2. Dette fører til en aktivitetsøkning i signalveier som stimulerer cellevekst. Medikamentet Herceptin består av et antistoff mot c-erbB2/HER2-reseptoren og inngår i behandlingsregimet for brystkreftpasienter som har c-erbB2/HER2-overuttrykk i tumor.
Dynalkuler: Mikroskopiske, paramagnetiske, jernholdige polymerkuler utviklet av J. Ugelstad (SINTEF) tidlig i 1980-årene. Ved hjelp av spesifikke antistoffer koblet til kuleoverflaten binder kulene seg til ønsket celletype, som så kan trekkes mot en magnet.
