Legers atferd kan bidra til å gi pasienter skyld- og skamfølelse, viser norsk studie.
Skam i det medisinske rom. Illustrasjonsfoto © LA/MANGADO.HEDOU/BSIP/GV-Press
Pasienters skyld- og skamfølelse kan være lett å overse i konsultasjonen. I en kvalitativ studie har vi studert erfaringer av skyld og skam hos pasienter med familiær hyperkolesterolemi (1).
20 menn og 20 kvinner ble intervjuet om hvordan de håndterte sin tilstand og hvilke erfaringer de hadde med helsetjenesten. De fortalte at det var viktig for dem å formidle til andre at deres hyperkolesterolemi ikke var selvpåført, men skyldtes en arvelig tilstand. Dersom de brøt egne normer knyttet til kost, kunne dette gi opphav til skyldfølelse. En andel av deltakerne fortalte om leger og annet helsepersonell som hadde hevet en moralsk pekefinger i konsultasjoner. En gruppe oppfattet slik atferd som et positivt tegn på at leger brydde seg om pasientene, mens en annen gruppe oppfattet slik atferd som invaderende og ydmykende.
Studien viser at pasienter med familiær hyperkolesterolemi kan erfare skyld i forhold til hvordan de håndterte sin tilstand, og at terskelen for å oppleve skyld- og skamfølelse varierer. Leger bør ha kjennskap til pasienters preferanser og mottakelighet for veiledning om kost og livsstil og bør kommunisere på måter som reduserer risikoen for at pasienter opplever seg krenket i konsultasjonen.
