Ragnvald Konow Thorsen var født 1.1. 1918 og døde 3.6. 2007 i Oslo. Ragnvald studerte medisin i Oslo og ble cand.med. i 1946. Som del av krigskullene opplevde han dramatikk og påkjenninger. Etter illegalt arbeid ble han arrestert og sendt til Tyskland, der han ble plassert i en leir i Sennheim, senere i Buchenwald. Han kom hjem primo 1945 uten alvorlige men. Han ga aldri uttrykk for bitterhet, men viste toleranse overfor overgriperne.
Ragnvald tilhørte generasjonen av bredt utdannede indremedisinere med like stor kompetanse innenfor alle grener av denne store spesialiteten. I løpet av sin kliniske utdanning var han innom mange sykehus – i Tromsø, Fredrikstad, Gjøvik – og i Oslo gjorde han tjeneste ved Aker, Kroghstøtten, Rikshospitalet og avdeling 8 og avdeling 9 ved Ullevål sykehus. Han var også lege ved det norske feltsykehuset i Gaza i 1957. Fra 1963 til 1987 var han avdelingsoverlege ved medisinsk avdeling i Ålesund. Han ble godkjent spesialist i endokrinologi. Fra 1988 fortsatte han som sykehjemslege og utarbeidet et samarbeidsforum for alle sykehjemslegene i regionen.
Sykehuset i Ålesund fikk i Ragnvald en svært kyndig og allsidig leder for en hardt presset avdeling med for få senger, for liten personalstab og mangel på moderne fasiliteter. Han maktet likevel å videreutvikle medisinsk avdeling til en topp moderne enhet som bl.a. ble godkjent til å gi spesialistutdanning på linje med universitetsavdelingene.
Undertegnede begynte ved avdelingen tidlig i 1960-årene. Pålagt undervisning fantes ikke. Fag måtte man lese etter egne behov, kursene var få og ikke obligatoriske. Utdanningen var det daglige arbeidet med pasientene, kvaliteten sto og falt med avdelingsoverlegens kompetanse og engasjement – særlig supervisjonsvisittene og hvor tilgjengelig han var hvis man trengte råd. Ragnvalds store styrke bygde på suverene kunnskaper og diagnostiske evner. Vi fikk oppleve mester-svenn-læring på sitt beste.
Ragnvald sto midt i en brytningstid, med detronisering av avdelingsoverlegens allmakt og indremedisinens oppsplitting i grenspesialiteter. Dette kunne ha ført til konflikter. Han klarte å tilpasse seg ved å tildele ansvar og gi utviklingsmuligheter for den enkelte. Dermed ble avdelingen tidlig seksjonert.
Ragnvald gjorde et stort arbeid som leder for kunstkomiteen til utsmykning av det nye sykehuset på Åse. Han var medlem av Lions og gikk med lyst inn i Heibergs mannskor. Han var styremedlem i Ylf, medlem av landsstyret og senere formann i Møre og Romsdal legeforening. Han var etablert sunnmøring fra første stund, men valgte til slutt å flytte etter barn og barnebarn til Oslo.
Vi har mistet en stor indremedisiner, en gentleman av den gamle skole, men først og fremst en god venn. Vi føler med de etterlatte og lyser fred over Ragnvald Konow Thorsens minne.
