Inspirert av Endre Refsdals innlegg Appendektomi – Berlin 1912 i Tidsskriftet nr. 18/2007 (1) lette jeg i mine gjemmer og fant en liten bok, utgitt i London i 1949, med tittelen The diagnosis of the acute abdomen in rhyme (2). Forfatteren skjuler seg bak pseudonymet Zeta. På 93 små sider beskrives i formfullendte, rimende pentametre diagnosen ved de vanligste årsaker til akutt abdomen, fra ulcus perforans til ekstrauterin graviditet. Teksten er så konkret og detaljert at dette nesten kan brukes som lærebok den dag i dag. Det er også noen muntre illustrasjoner. Appendisitt er beskrevet på ni sider, men jeg nøyer meg med å gjengi et lite utdrag fra midten av beskrivelsen.
The symptoms of a typical attack
A clearly ordered sequence seldom lack;
The first complaint is epigastric pain
Then vomiting will follow in its train,
After a while the first sharp pain recedes
And in its place right iliac pain succeeds,
With local tenderness which thus supplies
The evidence of where the trouble lies.
Then only – and to this I pray be wise –
Then only will the temperature rise,
And usually the fever is but slight,
Hundred and one or some such moderate height,
“Tis only then you get leucocytosis
Which if you like will clinch the diagnosis,
Though in my own experience I confess
I find this necessary less and less.
If through the appendix-wall spreads inflammation
The muscles will resist to your palpation.
Peritonitis is the motive real
For any rigid muscle you may feel,
Though if the appendix in the pelvis lies
The belly will be lax – to your surprise.
