De fleste forbinder organtransplantasjon med transplantasjon av organer som hjerte, nyrer og lunger. Dette er organer som tas fra donor mens kretsløpet fortsatt er i gang. Stiftelsen Organdonasjon forteller at vi har sju organer å gi bort – ett hjerte, to lunger, to nyrer, én lever og én bukspyttkjertel. Øynene nevnes ikke i det hele tatt på foreningens donorkort, og i utspill i valgkampen om organdonasjon nevnes de heller ikke.
Hornhinnetransplantasjon er en viktig del av transplantasjonskirurgien. Øyne fra donor kan hentes i opptil ett døgn etter døden, dermed har øyedonasjon falt mellom to stoler – transplantasjonsloven og obduksjonsloven. Ny håndheving av loven i Norge har stort sett medført at samme regler gjelder for donasjon av øyne som donasjon av andre organer. Det er nå blitt svært vanskelig å få tilgang på nok hornhinner til transplantasjon, selv om det potensielt er svært mange flere donorer for øyne enn for andre organer. Ved Ullevål universitetssykehus ble det i 2005 gjort 80 hornhinnetransplantasjoner, i 2007 vil tallet ligge på noe over 40. De aktuelle pasientene har ofte svært redusert syn, mange har også smerter, og hornhinnetransplantasjon er eneste aktuelle behandlingstilbud. I Norge gjøres inngrepet ved fire øyeavdelinger, og ventetiden er opp mot 1 – 2 år alle steder. Én avdeling har gitt opp å få tak i hornhinner selv og kjøper dem fra USA for rundt 10 000 kroner per stykk. Ullevål universitetssykehus har kapasitet til å fjerne køene, flaskehalsen er tilgangen på hornhinner.
Mange pårørende opplever spørsmålet om organdonasjon som tungt og vanskelig i en situasjon der de har mistet en av sine nærmeste. Usikkerhet eller tvil kan da føre til at svaret blir nei. Hvor mange har informert sine nærmeste pårørende om hva man selv ønsker hvis organdonasjon skulle bli aktuelt?
I mange land er det gjennomført nasjonale informasjonskampanjer. Spania har satset på folkeopplysning, ressurser til sykehus, donasjonsteam og medieomtale. De har i dag et godt fungerende system, også når det gjelder hornhinner. I Norge har vi forsøkt frivillige ordninger med donorkort som man legger i lommeboken, men det har vært vanskelig å få høy oppslutning.
Den beste løsningen vil trolig være et nasjonalt organdonorregister. Et slikt register vil gi informasjon om donorstatus umiddelbart, gi økt antall organer til transplantasjon og spare tid og ressurser. Registeret kan ha som utgangspunkt at alle innbyggerne i utgangspunktet er donorer, og at de som er imot donasjon av sine organer, melder fra om dette – såkalt omvendt samtykke. Alternativt kan alle innbyggere få tilsendt informasjon og skjema som må fylles ut og sendes inn. Norsk øyelegeforening mener at det første alternativet er det beste og enkleste. Forutsetningen er en opplysningskampanje i forkant. Det viktigste er å komme i gang med løsninger som monner. Øyelegeforeningen bidrar gjerne med informasjon.
