Retningslinjene for opioidbehandling i Norge bør justeres. Den tungt opioidavhengige over en viss alder som søker hjelp, må snarlig tilbys opioid og være garantert å beholde det – av hensyn til seg selv, helsevesenet og samfunnet. Dette er i samsvar med norske (1, 2) og utenlandske erfaringer (3). Både metadon og buprenorfin fremmer rehabilitering, men bare buprenorfin egner seg for allmennpraksis (3).
All slik medisinering skal i dag skje i regi av LAR (legemiddelassistert rehabilitering). Med drøyt 4 000 LAR-plasser er behovet på ca. 12 000 langt fra dekket, og full dekning synes å være urealistisk. Det betyr at fastlegene på egen hånd må kunne starte behandling med buprenorfin i lavdose (Temgesic), som beskrevet fra Kristiansand (1), og kanskje også i høydose (Subutex), som i Frankrike (4). Behandlingen bør være gratis og foregå i tett faglig samarbeid med LAR, som også forestår avklaringer og spesifikk behandling av henviste pasienter. Ressurser vil bli frigjort dersom vi også kunne ta neste skritt – å motivere og belønne opioidpasientene med individuelt tilrettelagte opplegg, uten å ta medisinene fra dem. Tilleggsproblemer som sosial angst og AD/HD må behandles. Å bli fratatt opioidene i LAR gir mange ganger økt dødelighet og setter fastlegen i klemme (2). I de 14 LAR-avdelingene varierte frafallet fra 2 – 3 % (tre avdelinger) til 14 % (tre avdelinger) i 2006. Her i landet blir én av 12 pasienter ekskludert – med en overdødelighet som synes å nøytralisere den positive effekten av LAR-behandling (2, 5).
Trass i at antallet LAR-pasienter er blitt nær tredoblet de fem siste årene, fra 1 500 til drøyt 4 000, ligger overdosedødeligheten ifølge Kripos’ årsrapporter konstant på ca. 200 i året. Dette er 60 % høyere enn i 1995, året da man i Frankrike begynte å få ned overdosetallene, med 80 %, fra da den lite ressurskrevende satsingen på Subutex i allmennpraksis (med liten vekt på kontroll) startet. En av fem får metadon, som kontrolleres strengt (4). Norske allmennleger kunne ha enda større muligheter for å lykkes (1) dersom myndighetene oppmuntret til det og belønnet denne type arbeid. På samme måte som pasienten må få behandlingsgaranti, må legen kunne føle seg trygg i forhold til Helsetilsynet hvis man må forskrive benzodiazepiner til urolige pasienter, særlig i starten av behandlingen.
Allmennpraksis må være riktig instans for et individrettet LAR-arbeid. Derfor burde LAR-avdelingene heller hett «rusutredningen» (RUT). Og buprenorfin burde, etter 18 år, igjen bli B-preparat. Da kunne det blitt en annen dans for opioidavhengige – terapi istedenfor kontroll.
