Spesialiteten generell kirurgi bør i fremtiden opprettholdes, men den må utdanne kirurger som har vaktkompetanse i generell kirurgi, foreslår utvalg.
Dette er viktig for å dekke vaktbehovet på lokalsykehus, mener utvalget som utreder fremtidens spesialistutdanning. Utvalget la på konferansen for de fagmedisinske foreningene frem sine forslag til diskusjon før utredningen ferdigstilles og sendes ut på høring. Arbeidsgruppen på definering av generell kirurgi mente forslaget om å fjerne generell kirurgi og opprette hovedspesialiteter av dagens grenspesialiteter ville være en dårlig ordning.
– Et sykehus som i dag skal ta hånd om kutte kirurgiske pasienter bør som et minimum ha én spesialist på vakt med generell kirurgisk vaktkompetanse. Jeg vil anslå at det trengs ca. 250 kirurger med slik vaktkompetanse for å fylle oppgaven, sa Torgeir Løvig, leder for arbeidsgruppen.
Det har tidligere vært diskutert om gastrokirurgene kunne ta oppgaven med generell kirurgisk vakt, men skulle man ifølge Løvig ha nok gastrokirurger til å dekke vaktene, ville disse gå «på tomgang» på dagtid. Gruppen går inn for at kravene til godkjennelse i generell kirurgi må endres betydelig, og at grenspesialiteter i kirurgi får utdanning i generell kirurgi som første del av spesialiseringen. Løvig skisserte at alle bør bruke tre år på generell kirurgi inkludert generell kirurgisk vaktkompetanse, og så eventuelt tre år på grenspesialitet. Dette forutsetter at felleskravet til alternativ tjeneste fjernes. Godkjenning av hovedspesialiteten må foreligge før man får sin spesialistgodkjenning i grenspesialitetene. Enkelte av deltakerne på konferansen mente denne typen kirurgisk tjeneste vil kunne møte f.eks. indremedisinens behov for kirurgisk tjeneste, og at dette er avgjørende for å opprettholde lokalsykehusenes akuttfunksjon.
– Denne modellen erkjenner kirurgenes og ortopedenes tanke om egne fagområder, men det å si at en generell kirurg aldri skal kunne gjøre noen enkle ortopediske øvelser, er veldig fremmed, sa én. Andre var opptatt av at selv om en aksepterer realkompetanse, å stabilisere pasienten og gjøre ham klar for transport, så må likevel fagområdene respekteres.
– Generelt kan en lege gjøre akkurat hva han vil hvis han eller hun bare har kompetanse. Da må ikke fagmiljøene ødelegge for hverandre, mente Løvig. Utvalget tok også opp at viktige kurs i fremtiden blir traumekurs som krigskirurgi-kurset, Advanced Trauma Life Support-kurset og kurset i Bedre & systematisk traumebehandling.
