Det bør opprettes et nasjonalt organ som får ansvaret for riktig antibiotikabruk i sykehus. Man bør vurdere å øke antallet spesialister i mikrobiologi og infeksjonsmedisin, mener Legeforeningen.
Legeforeningen er opptatt av at allmennheten og de som forskriver antibiotika blir sikret god informasjon. Illustrasjonsfoto Colourbox
Helse- og omsorgsdepartementet foreslår en ny handlingsplan mot antibiotikaresistens og smitte i helseinstitusjoner. Initiativet støttes av Legeforeningen. Planen skal sørge for oppfølging av tidligere handlingsplaner.
Skal man lykkes med å styrke kunnskapen om antibiotikaresistens og bedre overvåkingen, må faget medisinsk mikrobiologi imidlertid styrkes, og myndighetene bør vurdere å opprette flere utdanningsstillinger i mikrobiologi og infeksjonsmedisin, mener Legeforeningen. I tillegg bør man vurdere å øke antallet spesialiststillinger. Foreningen påpeker at snittalderen på spesialistene på feltet er høy. Antallet prøver som sendes til analyse har i snitt steget med ca. 5 – 10 % årlig de siste ti årene uten at antallet spesialister har steget i samme takt, advarer foreningen i sitt høringssvar til handlingsplanen.
Departementet foreslår å gi de regionale kompetansesentrene innen smittevern ansvaret for antibiotikabruk i sykehus. Ansvaret bør heller være hos et overnasjonalt organ, uttaler Legeforeningen. Allmennhelsetjenesten fikk nylig et nasjonalt kompetansesenter for antibiotikabruk – Antibiotikasenteret for primærhelsetjenesten (ASP) – og myndighetene bør gjøre det samme for sykehusene, mener foreningen.
Bruk fagmiljøene
Legeforeningen oppfordrer myndighetene til å bruke infrastrukturer og fagmiljøer der Norge har særlig kompetanse og kan bidra til økt kunnskap. Her gir for eksempel befolkningsundersøkelser og registerbasert forskning Norge et fortrinn. Men Legeforeningen vender tommelen ned til forslaget om å registrere diagnosekoder i Reseptregisteret. Vi ser nytten av å registrere diagnosekoder, men vi mener at en slik registrering, selv i et pseudonymisert register, medfører et uakseptabelt inngrep i pasientenes personvern, heter det i høringssvaret.
Legeforeningen er også opptatt av at allmennheten og de som forskriver antibiotika blir sikret god informasjon. Folk på alle nivåer må få kunnskaper hvis en skal få redusert eller endret forbruket av antibiotika, mener foreningen.
Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens hos mikrober (NORM) har etter foreningens syn vært en suksess, selv om det krever mye ekstrainnsats. Legeforeningen støtter tiltaket om å videreutvikle NORM, slik at det frigjøres mye ressurser. En forutsetning er imidlertid at de samme ressursene ikke forsvinner, men kan brukes til utviklings- og forskningsaktiviteter.
I høringssvaret understreker Legeforeningen at det også er behov for handlingsplaner for smittevern i boliger for heldøgns omsorg og pleie, siden beboerne her kan ha ganske lik helsetilstand som de som bor på sykehjem.
Les Legeforeningens uttalelse: www.legeforeningen.no/?id=130606
