SOP arbeider for bedre pensjon til næringsdrivende leger

Sikkerhetsnett

– De fleste vil oppfatte bedre pensjon som ensbetydende med høyere årlig utbetaling. Når SOP ikke har økonomi til å øke pensjonsutbetalingene, hvordan kan pensjonene da blir bedre?

– Det er flere grep som kan tas for å bedre pensjonsvilkårene for privatpraktiserende leger. Om vi ikke kan dele ut mer penger, kan vi gi dem ut på en annen måte. Vi har sett på en rekke endringer, og det første styret har grepet fatt i er å legge til rette for at leger kan inngå avtaler om obligatorisk tjenestepensjon for næringsdrivende uten at dette fører til samordning med pensjonen fra SOP. SOP skal være et sikkerhetsnett for leger. Derfor har man bestemmelser om samordning med annen tjenestepensjon. Tjenestepensjonen fra for eksempel KLP, fører til fratrekk i pensjon fra SOP. Passerer samlet pensjon fra folketrygden og KLP det pensjonsnivå SOP har satt, får man intet fra SOP. Hensikten er at SOP skal yte pensjon til dem som ikke har annen tjenestepensjon.

Ved innføring av lov om obligatorisk tjenestepensjon for næringsdrivende skjedde det at en ny gunstig generell pensjonsordning for næringsdrivende ble helt uaktuell for leger på grunn av samordningsbestemmelsen. Tusen kroner i pensjon fra egen OTP-ordning vil kun føre til at legen får tusen kroner mindre fra SOP. Arbeids- og inkluderingsdepartementet vurderer nå en vedtektsendring som åpner for et slikt spesifikt samordningsfritak knyttet til bestemte tjenestepensjonsordninger som tenkes etablert for privat legevirksomhet. Dersom Arbeids- og inkluderingsdepartementet godkjenner forslaget til vedtektsendring, kan legene benytte denne ordningen fra 2008. Det vil i tilfelle bli etablert en særskilt ordning for næringsdrivende leger og informasjon om dette vil følge.

– Har dere flere kort i ermet?

– Ja. Styret i SOP har de siste to årene jobbet med flere endringer. Dels er de motivert ut fra et ønske om bedrede pensjonsvilkår, dels er de en naturlig konsekvens av pensjonsreformen (folketrygden). For det første ønsker vi å åpne for at legene skal kunne ta ut pensjon i løpet av for eksempel ti år, i stedet for som i dag, livslang utbetaling. Etter en beregning av den enkelte leges «pensjonskapital» ut fra forventet levealder på pensjoneringstidspunktet vil legene kunne oppnå en høyere årlig pensjon, men over færre år enn i dag. Vi antar mange vil finne det mer attraktivt å ta ut pensjonen de første årene man er pensjonist. Vi foreslår også å åpne opp for at man kan ta ut pensjon allerede fra 62 års alder. I lys av ordningen med deleliste og delepraksis vil en slik mulighet kunne være et viktig tilskudd for mange. Samtidig foreslår vi at arbeidsinntekt ikke lenger skal føre til avkorting av pensjon, uansett når man begynner å ta ut pensjon. Vi vil også, i tråd med pensjonsreformen, søke å gjøre pensjonene mer i samsvar med den enkeltes inntekt. Til nå har det vært slik at jo mindre inntekt man har hatt (jo mindre alderspensjon fra folketrygden), jo mer har man fått fra SOP.

Prioriterer alderspensjon

– SOP har alle pensjonsformer. Er det noen dere tenker å svekke, for på den måten å styrke alderspensjonen?

– Vi ønsker også å prioritere alderspensjonen på bekostning av ektefellepensjonen. Det å være gift med en lege representerer (heldigvis) ikke lenger det det en gang gjorde. De aller fleste ektefellene opparbeider i dag egen pensjon, og den betydningen ektefellepensjonen hadde tidligere, er nok ikke til stede på langt nær i samme grad i dag. En gradvis utfasing av denne mener styret er naturlig.

– Hva med uførepensjonen?

– SOP skal fortsatt yte uførepensjon, men også her kan det komme endringer. Endringer av offentlige uføreytelser som oppfølging av pensjonsreformen er fortsatt ikke helt avklart, og styret i SOP vil måtte komme tilbake til dette tema senere. Vi ser imidlertid at vi også vil møte utfordringer knyttet til forholdet mellom alderspensjon og uføretrygd.

– Når kan legene forvente at endringene trer i kraft?

– Bortsett fra endringene knyttet til obligatorisk tjenestepensjon som styret forsøker å få gjennomført allerede i år er det naturlig å gjøre endringene samtidig med at ny uttaksmodell fra folketrygden iverksettes fra 1.1. 2010.

– Er det SOPs styre som selv vedtar vedtektsendringen?

– Nei. Etter at SOPs styre først har gjort sine vurderinger og fått foretatt aktuarberegninger av de forslag som fremmes, forelegges saken for Legeforeningens sentralstyre. Dersom sentralstyret er enig med oss, går forslagene videre derfra til Arbeids- og inkluderingsdepartementet som har siste ord ved endringer av vedtektene.

Bakke fremholder at SOP er en stiftelse, ikke et forsikringsselskap. Dette innebærer blant annet at man ikke har rettigheter i ordningen på samme måte som ved tegning av en polise i et forsikringsselskap. På den annen side er SOP’s formål begrenset til å bidra til økonomisk sikring av medlemmene og deres familie i forbindelse med arbeidsuførhet, alderdom og død, samt ved fravær fra egen legepraksis i forbindelse med sykdom, fødsel og adopsjon. I tillegg kan det ytes støtte til kollektive sykdomsforebyggende tiltak for medlemmer og kollektive sosiale tiltak for medlemmer/ektefeller som er blitt pensjonister, avslutter Bakke.