En av tre leger er blitt utsatt for vold fra pasienter eller pårørende. Mange flere har vært utsatt for truende oppførsel.
Jan Petter Lea er godt fornøyd med å ha CTRLalarm tilknyttet Bodin legekontor. Her er ASSISTANSEALARM utløst fra EKG-rommet. Foto Tove Myrbakk
Psykiatere og allmennleger er mest utsatt for vold fra pasienter eller pårørende. Likevel har ingen laget en alarm der man kan sende SOS fra tastaturet, uavhengig av hvilket datautstyr man har, og hvilket program man jobber i. Inntil nå.
– Like etter tragedien med Stein Sjaastad i mars i fjor satt vi på legekontoret vårt og snakket om hvor rart det var at ingen hadde utviklet alarm som kan forhindre at noe sånt skjer. Stian Holmvik, en god kollega av meg bestemte seg for å finne ut av om det fantes en slik alarm på markedet. Det gjorde det ikke. Da bestemte vi oss for å gjøre noe med det, sier Jan Petter Lea, fastlege ved Bodin Legekontor i Bodø.
De tok kontakt med programmerere, og ba dem se på muligheten for å lage en slik alarm.
– For litt over ett år siden fikk vi første testversjon, og underveis i prosessen er det lagt veldig mye arbeid i å gjøre programmet stabilt og feilfritt. Nå er det ferdig uttestet, og kommet forteller han.
Tiltak for å redusere vold
I begynnelsen av november arrangerte legeforeningen et seminar der man så på tiltak som skal redusere risikoen for at leger skal bli utsatt for vold.
På seminaret ble det fortalt mange sterke historier av leger som har opplevd å bli truet. En av disse var lenge usikker på om han ville tilbake til jobben. Slike traumer sitter i lenge.
Lea la frem informasjon om programmet, og fikk positiv respons. Det ble også orientert om pasientjournalprogrammet – System X – som har en liknende alarmfunksjon. Denne forutsetter imidlertid at programmet er aktivt både hos den som sender alarmen og den som skal motta den. I programmet CTRLalarm som er utviklet av Lea med flere, er dette ikke nødvendig. Man kan jobbe med alle andre programmer uten at det hindrer alarmen i å utløses hvis man trenger det. Det samme gjelder de som skal motta alarmen og respondere.
– Programmet er applikasjonsuavhengig og starter når man starter PC-en. Vi har prøvd det ut i relativt ekstreme situasjoner, og det fungerer perfekt. CTRLalarm krever ikke noe annet enn at PC-en står på, sa Lea. Uansett hvilket program man jobber i vil alarmprogrammet overstyre alt. På skjermen dukker det kun opp en liten diskret bekreftelse på at alarmen har gått nederst i høyre hjørne. Alarmen går i utgangspunktet til alle PC-er som er i nettverket. Hvis man ønsker det kan man skreddersy alarmen til å gå kun til en PC. De som får alarmen ser raskt hvilket rom det gjelder, og får instruksjon i av som skal gjøres. Dette kan greit tilpasses lokale forhold.
To typer alarmer
I utgangspunktet er det predefinert to typer alarmer. Den ene er en assistansealarm der man ber om at noen ringer inn til kontoret. I instruksjonen står det at man ikke skal godta at situasjonen avklares per telefon, men be om at den som har utløst alarmen kommer ut av kontoret. Panikkalarm brukes hvis man trues med våpen. Da skal politiet tilkalles og personale og pasienter evakueres. – Jeg har snakket med kollegaer som sier de har jobbet i 30 år uten at noe har skjedd. Det er greit, men det kan fort oppstå en situasjon som man ikke klarer å håndtere alene. For meg har det betydd mye å vite at alarmen har vært tilkoblet her på kontoret. Det har gjort meg tryggere, både på egne vegne og på vegne av personalet, sier Jan Petter Lea.
Her er instruksjonen når PANIKKALARM er utløst.
