Vi er enig med Tore Sandanger i at det er på høy tid med nasjonale tiltak for forebygging og tidligdiagnostikk av kolorektal kreft. Vi deler imidlertid ikke Sandangers syn på hvordan dette skal iverksettes. Vi mener at implementering av endoskopisk screening basert på dagens datagrunnlag, uten effektresultat fra randomiserte studier, vil være en stor feil med uante kostnader for både målgruppen og helsevesenet. Innføring av screeningtiltak uten forutgående randomiserte studier har vist seg uheldig i andre sammenhenger tidligere – som helt nylig diskutert ved effekten av screening for lungekreft (1).
Sandanger mener at nedgangen i dødelighet av kolorektal kreft i USA kan skyldes koloskopiscreening. Slik screening i USA er bare gjennomført i større grad de siste tre til fire årene. Basert på kreftepidemiologiske prinsipper vil det ta rundt ti år før man kan se en eventuell effekt av koloskopiscreening på dødelighet av sykdommen. Det er derfor spekulativt om screening overhodet har noe med nedgangen i dødelighet å gjøre.
Skulle man, som Sandanger foreslår, satse på et program med organisert eller uorganisert koloskopiscreening i Norge, vil det med den forventede dekningsgraden og etterlevelse hos målgruppen (rundt 65 %) koste 23 millioner kroner hvert år bare for å undersøke ett årskull (f.eks. det året man fyller 60 år). Det vil bli umulig å finne ut om dette er fornuftig bruk av skattebetalernes penger, fordi man aldri vil få estimert effektene pga. manglende kontrollgruppe. Det vil man derimot kunne finne ut ved å investere i en randomisert studie, slik to av oss har gått inn for (2), og som vil koste 65 millioner kroner fordelt over fire år, tilsvarende refusjonsutgiftene for bare tre år med «villscreening». For en lavere pris vil man således få et betydelig bedre kunnskapsgrunnlag for å treffe viktige beslutninger – til beste for både målgruppen og samfunnet.
