Meldinger til Kreftregisteret ved påvisning av malign sykdom er en nødvendig og selvsagt plikt for å støtte kreftepidemiologisk forskning i Norge. Opplysninger om familiær forekomst av kreft og eksponering for karsinogener er viktig for forebygging. Imidlertid er det tilstrekkelig at disse opplysningene gis ved første gangs diagnose. Dessverre viser det seg at det avkreves kreftmelding ved alle residiver der biopsimateriale sendes inn til histopatologisk diagnostikk. Hvis kreft påvises, står det på svarskjemaet fra det patologisk-anatomiske laboratoriet: «Meldt Kreftregisteret». Disse to ordene utløser automatisk en kaskade av hendelser som ender med at melding til Kreftregisteret avkreves legen.
Ved vårt sykehus har vi elektronisk pasientjournal. «Melding til kreftregisteret» kommer frem under «mine arbeidsoppgaver» i systemet og forsvinner ikke før du har brukt de 15 – 20 minttene det tar å gjennomgå, krysse av i feltene og fylle i de forskrevne opplysninger. Dette er arbeid som gjerne gjøres sent om ettermiddagen på en tid som med fordel kunne vært brukt til annen aktivitet. Under utfylling av en slik melding for et residiv av blærekreft nylig så jeg i den elektroniske pasientjournalen fire tidligere sendte meldinger på samme krefttilfellet. En henvendelse til Kreftregisteret bekreftet min anelse om at melding ved residiv av blærekreft ikke er nødvendig. Man ser for seg et misbruk/unødvendig forbruk av legetimer, kanskje spesielt for urologer, siden kreft i blære og prostata ofte fordrer transurethrale inngrep ved residiv og for palliasjon. Hvor lenge har dette misbruket foregått og hvor stort er omfanget?
I 2005 var prevalensen for prostatakreft 21 588 og for kreft i ureter/blære/urethra 10 078 (1). Hvis hver av disse pasientene får et residiv som må opereres, og den (mal)praksis som her beskrives er allmenn i Norge, må det skrives ca. 31 500 unødvendige kreftmeldinger bare for disse to diagnosene. Det kan tilsvare seks urologstillinger årlig. I mitt tilfelle fant jeg en «residivmelding» datert i 2004. Det er grunn til å anta at dette har foregått i årevis.
Vi må gå ut ifra at Kreftregisteret ekskluderer residivmeldingene når de beregner insidenser (?). Hvorfor har man ikke for lenge siden gjort meg og mine kolleger oppmerksom på at meldinger ved residiv ikke kreves? Hvor mange skoesker med ubrukelige skjema må fylles opp før noen våkner og sier: «Dette har vi ikke bruk for, dette arbeidet kan dere slippe!»
