Old Drupal 7 Site

Hjerneforandringer bak tidlig demens ved Parkinsons sykdom?

Oda Riska Om forfatteren
Artikkel

Pasienter med Parkinsons sykdom med milde hukommelsesproblemer har atrofi i grå substans som skiller dem fra pasienter med Parkinsons sykdom uten kognitiv svekkelse.

Mona K. Beyer. Foto privat

Dette er et av funnene i Mona K. Beyers doktoravhandling Brain MRI changes in Parkinson’s disease – a cross sectional study.

– Dette indikerer at allerede de tidlige stadiene av mental svekkelse kan knyttes til konkrete forandringer i hjernen, sier Beyer.

Forskningen viser at endringer i hjernens grå substans er forskjellige ved Parkinsons sykdom og andre typer demens, blant annet lewylegemedemens, noe som ikke er vist tidligere.

Pasienter med demens ved Parkinsons sykdom hadde større grad av hjerneatrofi både i hjernebarken og mer sentralt i hjernen enn pasienter uten demens og friske kontrollpersoner. De som utviklet demens tidlig viste også et annerledes atrofimønster enn dem som utviklet demens sent.

Forandringer i hjernens hvite substans er derimot ikke økt hos pasienter med Parkinsons sykdom i forhold til friske kontrollpersoner. Men hos pasienter med Parkinsons sykdom var disse forandringene økt hos dem med demens sammenliknet med dem uten demens.

Beyer disputerte for Ph.D.-graden 9.11. 2007.


Lewylegemer: En spesiell type av cellulære inklusjonslegemer i hjernebarken og dypere strukturer. Lewylegemer er det dominerende funnet i substantia nigra ved Parkinsons sykdom, og pasienter med lewylegemer har ofte symptomer på parkinsonisme. Pasienter med parkinsonisme i mindre enn ett år før demens blir diagnostisert med demens med lewylegemer, mens pasienter med parkinsonisme i mer enn ett år før demens blir diagnostisert med Parkinsons sykdom. I tidlige stadier kan det være vanskelig å skille mellom demens med lewylegemer og Alzheimers sykdom.

Panikklidelse: En type angst som kjennetegnes ved stadig tilbakevendende panikkanfall, som medfører plager som pustevansker, hjertebank, brystsmerter, svimmelhet, svette, skjelving, dødsangst og angst for å miste kontroll. De fleste pasienter utvikler også agorafobi.

Se oversikt over doktoravhandlinger i seksjonen Oss imellom på side 141

Anbefalte artikler