Lenalomid i kombinasjon med deksametason gir bedre resultat enn deksametason alene.
To parallelle og identiske studier er gjennomført med sikte på registrering av legemidlet lenalidomid ved myelomatose (1, 2). Resultatene var tydelig i favør av lenalidomid pluss deksametason fremfor kun deksametason. Begge studier viste en bedring i samlet overlevelse, som i den ene ble dette angitt til 20 mot 29 måneder (p < 0,03).
– Forskjellen er betydningsfull, sier seksjonsoverlege Anders Waage ved Hematologisk seksjon, St. Olavs Hospital.
– Det primære utfallet var tid til progresjon, noe som må oppfattes som et surrogatendepunkt. Pasienter med myelomatose lever lenge med sykdomsprogrediering og gjentatte cellegiftkurer, og dette målet sier derfor ikke så mye om sykdomsforløpet. Selv om slike studier er både faglig og økonomisk motivert, er den vitenskapelige basis i arbeidet tillitvekkende og gjennomføringen imponerende, fortsetter han.
– Deksametason er standard primærbehandling i USA. Utgangspunktet var derfor ikke helt som for europeiske pasienter. Dessuten omfattet studien pasienter som tidligere hadde gjennomgått en eller flere cellegiftkurer. Vanligvis skifter vi behandling først når sykdommen progredierer eller er resistent. Preliminære rapporter om lenalidomid har foreligget på kongresser i flere år, og det er positivt at godt gjennomførte fase 3-studier har gitt oss enda et medikament som virker ved myelomatose.
Lenalidomid er en avledning av thalidomid. Bivirkningene er mindre uttalte, men kan likevel ikke overses. De mest uttalte er granulocytopeni og trombocytopeni, mens kjente thalidomidbivirkninger som nevropati og obstipasjon var lite uttalte.
– Medikamentet blir nå registrert og er tilgjengelig, men prisen er høy. Vi kan kjøpe ni måneder ekstra tid til pasientene våre. Hvor mye samfunnet er villig til å betale for dette, må selvfølgelig diskuteres, sier Waage.
