Resultater fra observasjonsstudier kan bli tilbakevist i randomiserte studier. Likevel fortsetter forskere å henvise til observasjonsstudiene i lang tid.
Hvordan endre oppfatninger – og atferd? Illustrasjonsfoto © Michael N. Paras, age fotostock/GV-Press
Forskerne tok for seg to studier fra 1993 der man hadde vist at vitamin E var assosiert med redusert risiko for kardiovaskulær sykdom (1). Disse studiene er blitt mye sitert. Forskerne analyserte artikler publisert i 1997, 2001 og 2005, dvs. før, kort tid etter og lang tid etter publisering av artikler som hadde tilbakevist denne sammenhengen (HOPE-studien).
Til og med i 2005 var halvparten av artiklene der man refererte til studiene fra 1993, positive i omtalen, mens sannsynligheten for en positiv omtale var mindre i ferske artikler og særlig dersom man henviste til HOPE-studien (2). Man kom frem til samme resultater også for studier der man hadde påstått at betakaroten kunne beskytte mot kreft og at østrogen har positive egenskaper mot Alzheimers sykdom.
– Dette viser oss to ting, sier redaktør Magne Nylenna i Helsebiblioteket. For det første at kontrollerte, kliniske studier gir sikrere kunnskap enn observasjonsstudier. Dessuten viser det at oppfatninger som får en sterk utbredelse i fagmiljøene, er svært vanskelige å endre, selv når forskningsresultater motbeviser dem.
– Enda vanskeligere er det som kjent å endre atferd. Selv et overbevisende kunnskapsgrunnlag, som HOPE-studien, har begrenset effekt på legenes kliniske praksis. I tillegg til ny kunnskap bestemmes atferdsendring av egen involvering og motivasjon, administrative reguleringer og økonomiske incentiver (3). Når det gjelder den vedvarende troen på E-vitamin, kan det kanskje også henge sammen med ønsket og håpet om effekt av en enkel og «naturlig» behandling, sier Nylenna.
