Legeforeningene i Vest-Europa stritter imot eutanasi og legeassistert selvmord, men «legaliseringstrykket» er økende i flere land.
I en ny studie har eksperter fra seks vesteuropeiske stater analysert situasjonen i sine respektive land: Nederland, Belgia, Sveits, Storbritannia, Tyskland og Norge (1). Legeforeningene har motsatt seg legalisering – et markant unntak er den nederlandske foreningen. I Belgia har legeforeningen strevd med å tilpasse seg eutanasiloven av 2002. I 2006 ble forbudet mot dødshjelp i det etiske regelverket fjernet, i stedet legger man nå vekt på hvordan leger skal forholde seg til pasienter som er opptatt av eutanasi. Også i Sveits har legeforeningen i noen grad gitt etter, ettersom den i 2004 slo fast at det er opp til den enkelte lege selv å bestemme om man vil hjelpe pasienter til å begå selvmord.
British Medical Association inntok en nøytral posisjon i 2005, men gikk tilbake til sitt opprinnelige nei-standpunkt året etter. Foreningen har vært under press fra et legaliseringsforslag fremsatt i Overhuset. Dette ble nedstemt i 2006, men blir trolig lansert på nytt. I Tyskland foreslo den nasjonale juristkonferansen i 2006 at legeassistert selvmord bør tillates, men den tyske legeforeningen er imot dette. Den norske legeforening tar skarpt avstand fra dødshjelp. I 2002 avleverte Straffelovkommisjonen en delt innstilling – et mindretall ønsket en skjønnsmessig adgang til straffritak ved dødshjelp. I 2005 vedtok likevel et enstemmig storting å opprettholde forbudene i straffeloven.
I land der man er på glid i dødshjelpsspørsmålet, bør man nøye vurdere hvilken rolle legene skal ha, særlig om også andre profesjoner bør trekkes inn i beslutningsprosessen omkring og utførelsen av frivillig dødshjelp.
