I årene 1977 – 87 fikk 1 104 pasienter ved Rikshospitalet erstattet aortaklaffen med en norsk hjerteventil. 25-årsresultatene bekrefter at ventilen er svært slitesterk.

Michel Abdelnoor, Jan L. Svennevig og Sigurd Nitter-Hauge, de tre forfatterne av artikkelen. Foto Steinar Solberg

I 25 år har et team ved Rikshospitalet fulgt opp 1 104 pasienter som i perioden 1977 – 87 fikk operert inn en Medtronic-Hall-hjerteventil ved Rikshospitalet. Den mekaniske ventilen, som er laget av titan med lokk av karbon, ble utviklet av daværende professor Karl Victor Hall i samarbeid med den amerikanske ingeniøren Bob Kaster og den norske industrilederen og fysikeren Arne Vøien. Etter laboratorietesting og dyreforsøk ved Rikshospitalet ble ventilen satt i produksjon av det amerikanske firmaet Medtronic i Minneapolis.

Den norske hjerteventilen har vist seg å være usedvanlig slitesterk, og det har i alle disse årene ikke vært påvist et eneste tretthetsbrudd i materialet, til tross for at en hjerteklaff åpner og lukker seg ca. 100 000 ganger i døgnet. I en nylig publisert artikkel i det anerkjente amerikanske tidsskriftet Circulation har Jan L. Svennevig, Sigurd Nitter-Hauge og Michel Abdelnoor redegjort for hvordan det har gått med 816 pasienter som fikk erstattet aortaklaffen med en Medtronic-Hall-ventil (1).

– Den kumulative overlevelsen etter 25 år var 25 %. Resultatet var avhengig av pasientens alder på operasjonstidspunktet, kjønn og ikke minst av ledsagende sykdommer, først og fremst koronarsykdom, sier Jan L. Svennevig, studiens førsteforfatter.

– Langtidsresultatene bedømmes i en omfattende lederartikkel i samme nummer som «excellent» (2), og artikkelen anses som et viktig bidrag til den fortsatt aktuelle diskusjonen om valg av protese, enten biologisk eller mekanisk – pasientens alder og ledsagende sykdommer tatt i betraktning, sier Svennevig.

Klaffekirurgi: Kunstige klaffer benyttes først og fremst for å erstatte ødelagte aorta- og mitralklaffer. Mens revmatiske sykdommer tidligere var en viktig årsak til ødelagte klaffer, dominerer i dag degenerative lidelser. I 2004 ble det utført 1 294 klaffeoperasjoner ved norske sykehus (1)

Hjerteklaffproteser: Disse har utviklet seg mye siden kuleventilen ble tatt i bruk i Norge i 1965. Professor Karl Victor Hall (1917 – 2001) ved Rikshospitalet var med på å utvikle en forbedret mekanisk klaff med ett lokk i 1977. De vanligste mekaniske ventiler i dag har to lokk, noe som har gitt forbedret funksjon. Mekaniske og biologiske klaffeproteser har hver ca. 50 % av markedet. Biologiske klaffer krever ikke antikoagulasjonbehandling, men de er mindre holdbare enn de mekaniske og brukes derfor fortrinnsvis hos eldre mennesker (1).